View Single Post
Ja jeg tror nok også at mye av grunnen til at mange ruser seg er at de har det vondt inni seg. Men det er jo også noen som ruser seg for spenningens skyld, for å bli mer utadvendt, for å lettere kommunisere med andre, eller kanskje bare fordi så mange andre gjør det.

Men det er litt det jeg nevnte tidligere i tråden. Dette med verdier og ballast fra hjemmet, når skapes det? Det må jo være på plass lenge før barna når alderen der de kan få tilgang til rusmidler. Også er det kanskje også noe om hvordan foreldre velger å leve sitt liv. Om barn vokser opp i et hjem der rus er en stor del, vel da vet vi fra statistikken at sjansene øker for at også barna vil få et anstrengt forhold til rus.

Panikk, kjefting og ørefik har jeg ingen tro på. Forsøke å forklare med rolig stemme kanskje?
Akseptere rusbruken? Personlig har jeg dårlig tro på det. Men selv om det ikke gies aksept så går det an å tenke og handle rasjonelt.

Mange unge bruker rus. Feks alkohol. Og en stor del får jo rusproblemer. Så rusen skyggeside skal en ikke overse. Personlig så tror jeg at hasjbruk skulle jeg klart å takle som far. Men om det var andre stoffer så ville det blitt langt vanskeligere. For om man fersker en ungdom med pepper så er det neppe første gang det testes ut rus. Og da tror jeg at jeg ville kjent veldig på at det står mye på spill. Samme med benzo og heroin.

Jeg håper og tror jeg ville klart å få skapt såpass verdier hos barnet at det selv ville tatt brukbare valg etterhvert. For hva gjør man? Man kan jo ikke si til en tenåring at du får aldri mer gå ut. Og selv om en forsøkte så kan jo tenåringen bruke stoff på vei til skolen, i et friminutt eller på vei til bestemor for å måke snø. Så kanskje en bare må stole på barnet også forsøke å følge med. Være tilstede og bistå som best en kan. Tenåringer er godt på vei til bli sine egne mennesker, dessverre kan man ikke skjerme de mot alt.