Hei.

Jeg har vært medlem på dette forumet siden tenårene, men ikke postet og kommentert noe særlig. Derimot har jeg slukt alt som er av tråder på rusmiddel- og undergrunnsseksjonene fra jeg var 16. Det som motiverte meg til å skrive dette innlegget er at jeg har hatt en opplevelse jeg føler veldig sterkt for å dele med noen, og på grunn av stigmaet som er knyttet til rus og psykiske lidelser vil jeg være noe forsiktig med å gå ut offentlig med historien min. Men først og fremst føler jeg et ansvar for å formidle mine opplevelser, siden jeg ser at de kan ha en åpenbar relevans for andre, og jeg har en mistanke om at innlegg som er klare og informative, basert på rasjonelle argumenter, vitenskapelige holdninger og personlige erfaringer kan være med på å redde liv.

Først litt om meg: Jeg er 27 år gammel, gift og har nettopp avlagt en mastergrad ved ett av landets universiteter i statsvitenskap. Nå er jeg på vei ut i jobbmarkedet, noe som gjør meg litt mer forsiktig enn jeg ellers ville vært, og når jobbsituasjonen min er avklart planlegger jeg å fortelle historien min til en litt bredere offentlighet. Så dere er en fin fokusgruppe og jeg vil sette enorm pris på alle mulige tilbakemeldinger hva angår språkføring, argumenter, vitenskapelig litteratur osv, og på hvordan jeg burde gå fram for å nå gjennom til folk. Men nok om det.

Historien starter 20. mai 2017. Jeg hadde kvelden i forveien vært ute og tatt et par pils med gode venner, hadde sovet dårlig og våknet av at en romkamerat, Aksel, kom inn døra i kollektivet jeg på det tidspunktet bodde i sammen med min forlovede, Kaja og hans lillebror. Vi hadde utviklet et godt vennskap i løpet av det snaue året som var gått etter at han hadde flyttet inn. Denne helgen var Kaja av gårde i dåpen til sin niese i Frankrike, og vi hadde diskutert lenge fram og tilbake mine intensjoner om å prøve et psykedelisk rusmiddel. Vi hadde ved et par anledninger tatt MDMA sammen med Aksel, og jeg hadde også tatt MDMA én gang før jeg ble sammen med Kaja. I tillegg hadde jeg et forholdsvis moderat forbruk av Cannabis en periode i begynnelsen av tyveårene, som stort sett var med særlig gode venner fra ungdomstiden, men også en periode da jeg bodde i Lyon og møtte en kompis som ble veldig viktig for meg mens jeg studerte der i et halvt år. Vi fant tilfeldigvis ut etter vi hadde kjent hverandre noen måneder at vi begge likte å bli høye, og hadde fantastiske samtaler som jeg dessverre ikke fikk skrevet ned så mye av og dermed bare har vage minner om.

Problemet var at jeg enkelte ganger opplevde at jeg fikk merkelige forestillinger og kom inn i en småparanoid bevissthetstilstand hvor jeg hadde store problemer med å forstå andres intensjoner, og ble så selvransakende at jeg begynte å tvile på helt grunnleggende ting med meg selv og tilværelsen. Det er litt vanskelig å være konkret, men jeg husker en episode hvor jeg på en eller annen måte hadde fått det for meg at min beste venn, som satt i lyset under en lampe representerte en del av en dualitet som jeg på det tidspunktet tenkte på som "yin" eller orden, og i mangel på et bedre ord "gode intensjoner" og en annen kamerat representerte kaos og hensynsløshet og satt i mørket. Dette tablået hadde sikkert noe av den effekten på meg fordi jeg hadde vært fortrolig med begge to over lang tid, og kameraten min hadde fortalt meg at han var utredet for personlighetsforstyrrelse og fortalt meg ganske inngående om sitt eget følelsesliv, særlig det som gikk på evnen til å oppleve empati og dårlig samvittighet eller rettere sagt mangelen på dette. Jeg opplevde ham likevel som en god venn, fordi det tross alt er handlinger som definerer deg. Han hadde fortalt meg om timer med psykiater og psykolog hvor han hadde fått i oppgave å skrive dagbok og reflektere over livet sitt. Han hadde avsluttet behandlingene fordi han ikke ønsket stempelet som en diagnose med antisosial personlighetsforstyrrelse ville innebære, men han sendte meg noe han hadde skrevet i dagboken sin. Han hadde fortalt til behandlingsteamet at dette var fiksjon, men han sa til meg at det var sant. Jeg er skeptisk til den dag i dag til innholdet i det, for jeg tror en slik hendelse ville medføre medieoppmerksomhet og jeg har ikke klart å ta rede på at det er dokumentert noe sted. Men han fortalte at han hadde drept noen. Med en jernstang. Hvor han hadde ventet på vedkommende, som tydeligvis hadde valgt å starte en konflikt med feil person, og angrepet ham brutalt da han var på vei hjem fra trening i nabolaget han hadde vokst opp i. Jeg lovte å holde på hemmeligheten hans og har ikke delt det med en sjel før nå. Jeg tror noe av grunnen til det er at jeg så hvor plaget han var av å ikke ha den samme dybden i følelsene sin som andre, og at han gjennom religiøsiteten sin, kjempet en hard kamp med seg selv for å holde seg innenfor moralske grenser. Jeg er fortsatt usikker på om jeg har handlet rett ved å holde det for meg selv, men jeg er en lojal venn.

Så da jeg satt og så på dem mens de pratet opplevde jeg det som at jeg så verdens dualitet med helt nye øyne, forstått som at alt som eksisterer i form av skalaer eller grader nødvendigvis eksisterer som motsetninger. Og kunne dermed ikke eksistert uten sin motsetning. Da var det akkurat som at mine to venner begynte å endre form i mitt indre bilde av dem imens de pratet, slik at det ene øyeblikket var det som jeg kunne se mørket dominere i den ene og lyset i den andre, og så kunne det skifte. Men jeg begynte å få en følelse av at vennen min var ond, og at jeg på en eller annen måte tok del i ondskapen hans ved å være en person i livet hans. Dette var utgangspunktet for en kaskade av tanker som gjorde meg forferdelig redd. Men dette blir en lang digresjon.

Kaja og jeg hadde røyket en spliff sammen en gang, og da hadde hun blitt veldig paranoid og redd, fordi hun opplevde atferden min som så merkelig og forskjellig fra hvordan jeg vanligvis er. Nå skal det sies at hennes far har vært en fungerende alkoholiker i hele oppveksten hennes, så hun har en del dårlige minner knyttet til grenseoverskridelser - eller sagt på en annen måte: når folk begynner å oppføre seg på en måte hvor hun er usikker på om de har kontrollen, fører det henne lett tilbake til kjipe opplevelser som involverte rus. Så etter dette var hun svært bekymret for at jeg hadde lyst til å prøve fleinsopp eller LSD. Motivasjonen min for å prøve psykedelika er at jeg har hatt en mangeårig fascinasjon for det, noe som burde være åpenbart ut fra navnet på denne brukeren. Jeg hadde særlig festet meg med evnen deres til å framkalle såkalte "mystical experiences" (mystiske blir en tvetydig term på norsk), som kan ligne på opplevelser fra religiøs ekstase og dyp meditasjon, gjerne i kombinasjon med faste og langvarig dans. Uansett, nysgjerrig som jeg er, hadde jeg drømt om å få muligheten til å innta et psykedelisk rusmiddel og få selvinnsikten dette ville kunne medføre i lang lang tid.

Aksel er mer enn gjennomsnittet interessert i rusmidler han også, og hadde eksperimentert en del med både Ketamin, LSD og fleinsopp, samt MDMA og cannabis og var en del av et miljø med ganske frisinnede rave-kultur folk og akademikere. Så da Kaja var i Frankrike hadde vi kommet fram til at det var mitt valg, jeg fikk bestemme selv om jeg skulle gjøre det, men hun ville helst ikke vite når det skulle skje, sånn at hun slapp å bekymre seg imens det stod på. Derfor valgte jeg å be Aksel om å skaffe det til meg da, og den morgenen hadde han fått tak i det. Det som skjer videre får bli tema for neste innlegg, for nå har jeg ikke tid til å skrive mer. Jeg skal treffe Kaja som er ferdig på jobb nå, og vi skal på kino. Beklager at dette blir en føljetong, det var ikke intensjonen. Men jeg har en følelse av at jeg kommer til å ombestemme meg om å poste dette hvis ikke jeg gjør det nå.

Så, kjære freakere, beklager å måtte avslutte her. Jeg lover å skrive mer i morgen hvis dette får noe respons.