Sitat av
Anonym bruker
Jeg anbefaler deg å prøve nye psykologer til du "klikker" men en, da blir det utrolig mye lettere for deg å si hva du virkelig og faktisk har på hjertet.
Kanskje en ide er å starte timen med å si at du har vanskeligheter med å åpne deg og fortelle din følelser, så kan psykologen bruke sin ekspertise på å hente mest mulig informasjon ut i fra deg uten at det skal være ubehagelig eller at du skal få følelsen av å bli dømt.
Ikke for å kapre tråden helt, men siden det er mye her jeg kjenner meg igjen i og egentlig ønsker svar på selv så legger jeg til mine erfaringer.
For min del så er en stor del av problemstillingen nettopp det at jeg ikke klarer å sette ord på ting, og det blir vanskelig å komme frem til noe. Det virker som om psykologer responderer dårlig på dette. Jeg skjønner jo det blir vanskeligere for de, men jeg sitter alltid igjen med følelsen av at det er jeg som burde vite alt på forhånd. Nesten som om en supportarbeider ikke kan hjelpe noen med en ødelagt datamaskin, fordi kunden selv ikke vet hva som er galt med datamaskinen. Kanskje en dårlig sammenligning, men det er følelsen jeg sitter igjen med. Jeg vet at "datamaskinen" ikke fungerer som den skal, men får ikke noe mer enn en bekreftelse på at det stemmer, og så kan de ikke lenger forsvare tidsbruken uten å komme noen sted.
Jeg skulle ønske jeg hadde økonomien til å bare prøve private psykologer, det virker mye bedre. Henvisning til privat psykolog med refusjon er rett og slett ikke mulig, ingen ventelister er åpne. Legen min endte opp med å henvise meg til DPS igjen, men de sa rett ut at det var så kort tid siden jeg hadde vært der sist at de synes ikke det var noe poeng i at jeg skulle komme tilbake dit enda. Jeg ble tatt "off guard" denne morgenen, da det plutselig var to stk som skulle utspørre meg, noe jeg ikke var klar over eller forberedt på. I kombinasjon med lite søvn var det nok ikke rette dagen, og med litt dårlig inntrykk av DPS fra før, og en litt dårlig dag, endte jeg opp med å bare si meg enig. De skulle i det minste henvise meg til et annet sted, men jeg har ikke engang klart å finne ut hvor dette stedet er eller hva de har å tilby.
Grunnen til ranten min er fordi jeg kjenner meg igjen i mye av det TS kommer med. For min del betyr det at jeg til slutt faller litt mellom to stoler, der jeg ikke har råd til private alternativ, og tilsynelatende ikke passer inn som pasient hos DPS. Da synker man nesten bare enda lenger ned, for man fant endelig motet til å spørre om hjelp, og så ble man til slutt bare avvist av de som skulle hjelpe. Akkurat nå er jeg nesten bare heldig som har en flink lege, men det er jo ikke akkurat riktig felt for en allmennlege, så man føler seg litt fortapt.