Sitat av
Myoxocephalus
Galt.
Jeg tror ikke det foreligger noe absolutt overlapp mellom mine oppfatning og hva staten bør være. Hvis jeg var eneveldig diktator hadde det antakelig vært lovlig å ytre et ønske om et nytt holocaust, men jeg hadde personlig ansett de som hadde slike meninger som mer moralsk bankrotte enn gjennomsnittelige sporadiske voldsutøvere. Det er ikke verre enn at for meg har meninger en moralsk relevans, selv om de aldri resulterer i handling. Du må gjerne kalle dette irrasjonelt, men sirkulært er det ikke. Jeg baserer bare min etikk på andre premisser enn deg.
Ok, jeg tror jeg skjønner. Så da er det ikke et argument for hvorfor det ene er verre enn det andre? Da er det bare en opplysning om at du personlig helt subjektivt sett ville foretrukket sosial omgang med den ene heller enn den andre. Eller er jeg fortsatt på bærtur?
Sitat av
Myoxocephalus
Må den? Hvorfor?
Fordi det er alvorligheten i den gjeldende atferden som er under diskusjon, og ikke deres antatte sosialiseringsevner. Da er det den problematiske atferden vi må forholde oss til. Hvorvidt jeg ville kost meg mer med en øl sammen med Edmund Kemper enn med en Kardashian sier veldig lite om alvorlighetsgraden av seriemord versus snobberi.
Sitat av
Myoxocephalus
Her er greia: […] Synes du det er helt fjernt?
Ja og nei. Jeg følger logikken i det du sier, men har problemer med å se hvordan det i praksis påvirker vektingen av hvorvidt voldsutøvelse mot meningsmotstandere er mer problematisk enn fremmedfiendtlige ytringer.
For all del, jeg er helt enig i at dersom noen argumenterer for at det bør gjennomføres et nytt Holocaust, så er det dypt problematisk. Men det er et problem som må løses med demokratiske virkemidler. Og de demokratiske virkemidlene bryter sammen dersom vi skal akseptere at ytringer møtes med voldsbruk. Ytringsfriheten er nøkkelverdien som gjør oss i stand til å argumentere på plass andre friheter, og samtidig løse slike problemer uten å ty til vold.
Sitat av
Myoxocephalus
Jeg har ikke tatt fulmen i forsvar, jeg har kritisert det jeg mener er mangler ved din argumentasjon. Fulmen sine tankefeil var ikke gjenstand for innlegget mitt, og han kan få forsvare sitt eget tankegods helt selv.
Jeg har heller ikke ment å antyde det. Poenget var å peke på hvor ekstremt galt denne logikken om aksept eller sympati for voldsbruk mot ytringer bærer avsted. Og følgelig hvor viktig det er å ta skarpt avstand fra den. (Jeg har heller ikke ment å antyde at du har sympati for dette på noe generelt plan.)
Sitat av
Myoxocephalus
Jeg vil påstå at du fint kan modifisere scenariet i små inkrementer og til slutt komme opp med noe som bærer preg av å være både en offentlig ytring og en provokasjon som retten ville ansett som en formildende omstendighet ved voldelig respons.
Mulig, men litt vanskelig å forholde seg til. Har du noe konkret eksempel?
Uansett må jeg påpeke at "formildende omstendighet" ikke innebærer aksept. Hvis du drar til noen uten å kunne påberope deg nødverge, blir du straffet, og med god grunn. Det jeg skrev var:
Ytringer som er lovlige må vi forholde oss til som lovlige. De ytringene man er uenige i, sier man imot. Ytringer som er ulovlige bør også alltid sies imot, og en eventuell straffereaksjon håndteres av rettsvesenet. Dersom du synes enkelte ytringer burde være forbudt, så får du ta til orde for å forby dem og argumentere godt for hvorfor, og håpe at politikerne er enige med deg. Man tyr ikke til vold som virkemiddel mot offentlige ytringer.
Mulig det bare er jeg som ikke henger med i svingene, men jeg ser ikke hvordan prinsippet om formildende omstendigheter for voldsbruk påvirker riktigheten av dette.