Prinsipper er både en god ting å ha og kan også være livsbegrensende.

Å ha prinsipper og holde ved dem er en viktig ting i livet hvis de er gjennomtenkt og basert på et godt beslutningsgrunnlag. Hvis man, som OP ser ut til å ha gjort (uten å mene noe vondt om deg eller rakke ned på deg), kaster prinsippene sine på dør etter et innfall der og da fordi "alle andre gjør det jo", virker det som at prinsippene er satt på et veldig feilaktig grunnlag (mangel på kunnskap eller veldig subjektiv informasjon) eller at man faktisk ikke er så prinsippfast. Uten å vite noe mer enn det som står i det orginale innlegget vil jeg anta at å prøve injisert minus vil bli gjort om ikke så altfor lenge, og da er egentlig alle barrierer brutt og veien til avhengighet veldig kort. (ja jeg leste innlegget til OP en gang til og så at han skriver hva han gjorde i ung alder, så jeg har ingen formening om han vil bryte de barrierene og ende som avhengig eller ikke, men jeg lar det stå allikevel fordi jeg ville anta at når man så lett bryter prinsipper så ville det vært en naturlig skritt videre)

På et langt mer ufarlig emne har jeg gjort akkurat som OP har. Musikksmak. Jeg startet ut som en veldig snill 8-9 åring med å digge kiss (fordi alle andre gjorde det på den tiden) og gikk videre til å bli en veldig pop 10 på topp likende ungdom som hatet sær musikk og spesiellt norsk rock, heavy, vel stort sett alt som ikke ble spilt i "ti i skuddet". Men etterhvert har jeg lært meg at hvis jeg bare satte meg ned og satt meg litt mer inn i andre sjangre og artister så utvidet jeg horisonten og ikke minst fikk musikkopplevelser som lå milevis utenpå "billy ocean" eller "samantha fox".

Dette har medført at jeg har et mye mer nyansert syn på andre deler av livet også. Jeg har med årene blitt mye mer åpen for begrepet "try everything once" med mindre jeg a) overhodet ikke har lyst eller at det direkte byr meg imot (som å hoppe ut av et fly med kun litt silkestoff til å redde meg) eller at jeg b) Har overveid risikoen og innhentet informasjon nok til at jeg anser det som så risikofullt eller skadelig at jeg bør avstå fra det. En tredje kategori er jo selfølgelig f.eks. at følgende av det en gjør vil skade andre rundt en slik at man av hensyn til andre avstår fra å gjøre det.

Det viktige i mine øyne er da å ihvertfall ikke fravike prinsipp man har satt seg utifra et øyeblikks lyst, et innfall eller gruppepress. Innhent mest mulig objektiv info om det man er fristet til å prøve og vurder nøye konsekvensene av det. Innebærer det risiko, så bruk gjerne enda lenger tid på å tenke igjennom det og vurder på nytt om det vil være verdt det.

Etter en del års erfaring sitter jeg egentlig igjen med veldig få prinsipper jeg holder ved, og jeg har lært meg gang på gang å "aldri si aldri", men jeg har noen få som jeg ikke bryter og det har jeg også bevist for meg selv ved å stå imot når fristelsen var der. Ting kan fort virke mer ufarlig når man står ovenfor det. Og nei, det er ikke lett å si nei når man blir tilbudt noe man i utgangspunktet har sagt man ikke skal gjøre når settingen er vennlig og man får tilbudet fra folk man stoler på. I det øyeblikket er det faktisk kun ens egen kunnskap og innsikt som skiller en fra å si "ok da, en gang er jo ikke så farlig."