Det er du som ikke henger med i samtalen ass, jeg skrev i min post nr.2 at jeg hadde opplevd utroskap, du snakket om vedkommende etter min post nr.1. Uansett er ikke det relevant for det jeg prøver å få frem.

Jeg snakker om at det å bruke den ikke utroe's handlinger for å rettferdiggjøre sitt eget utroskap er en løgn og selvbedrag.

Det finnes ingen unnskyldning eller rettferdighet for å være utro. Og jeg putter ikke ord i munnen din, det klarer du utmerket selv, jeg skrev at hvis det jeg sier ikke stemmer så beklager jeg.

Og om du syns det er barnslig eller ufølsomt er jo revnende likegyldig, men jeg skal gi deg den at det er ufølsomt, for jeg prøver å snakke fra et så "objektivt" ståsted som mulig.

La meg være enda kaldere og enda mer ufølsom for å prøve å poengtere hva jeg vil fram til.

Grunnen til at jeg ikke har vært, eller kommer til å være utro handler ikke om kona mi eller våre 2 felles barn, det handler om min egen nattesøvn. Grunnen til at jeg ikke ville gjort det er fordi jeg er opptatt, først og fremst, av å måtte leve med meg selv, jeg vil kunne legge meg om kvelden med illusjonen om at jeg er et OK menneske.

Og det er derfor, nettopp derfor jeg sier, er du utro, så må du leve meg deg selv og det valget du tok, å rettferdiggjøre det i skallen sin med at, h*n gjorde ditt og h*n gjorde gjorde datt, så det var ikke min feil, og jeg kan ikke holdes ansvarlig for min egen handling, jeg var presset mot veggen osv, er kun selvbedrag og totalt svada for å leve med en handling man vet innerst inne er galt, ja om man har mer enn 4 slitne hjerneceller som onarerer hverandre da.