Loven for identitetsregisteret ble endret i 2013 så "omtrent alle"* (se under) som har hatt med politiet gjøre plikter å avgi DNA. Tidligere dømte kan innkalles eller oppsøkes for å avlegge DNA og nye under etterforskning må avlegge DNA. Så kort og godt men surt, ja du må gi politiet DNA.

Her er lovverket om hvem som skal registreres i identitetsregisteret:

1. a) Alle som her i landet er idømt forvaring, ubetinget fengsel, ungdomsstraff eller samfunnsstraff. Registrering skal skje uavhengig av hvilket lovbrudd dommen gjelder. Det samme gjelder alle som har fått dom på overføring til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg.
b) Alle som er idømt betinget fengsel for overtredelse eller forsøk på overtredelse av straffeloven 2005 §§ 231- 232, bestemmelser i kapittel 26, §§282 -283, §§ 271-275, § 322 jf. § 321 eller § 328 jf. § 327. Det samme gjelder tilsvarende bestemmelser i straffeloven 1902 (dvs. § 162, kapittel 19, § 219, §§ 228–233, § 258 jf. § 257 eller § 268 jf. § 267).
c) Alle som er idømt bot eller har vedtatt forelegg utstedt av norsk påtalemyndighet for overtredelse eller forsøk på overtredelse av bestemmelser i straffeloven 2005 kapittel 26, § 322 jf. § 321 eller § 328 jf. § 327. Det samme gjelder tilsvarende bestemmelser i straffeloven 1902 (dvs. kapittel 19, § 258 jf § 257 eller § 268 jf. § 267).

2. Noen som arbeider eller oppholder seg i Norge er ilagt en rettskraftig straff i utlandet, som tilsvarer reaksjon som nevnt i bokstavene 1 a–c, skal vedkommende registreres, jf. politiregisterloven § 12 annet ledd nr. 3.

3. Alle som er registrert i etterforskingsregisteret, jf. politiregisterloven § 12 tredje ledd, og som senere ilegges straff for et forhold som etter loven kan gi frihetsstraff. Registrering skal foretas uavhengig av den utmålte straff og lovbruddets art, men det må foreligge rettskraftig dom eller vedtatt forelegg. Forenklet forelegg gir ikke grunnlag for registrering, jf. politiregisterloven § 12 første ledd nr. 1 siste punktum.

4 Personer som ved endelig forvaltningsvedtak er besluttet utvist på grunnlag av dom på bot eller betinget fengsel eller et vedtatt forelegg for forhold som etter loven kan medføre frihetsstraff.3

5. a) Personer som tiltales, men som ikke kan straffes på grunn av strafferettslig utilregnelighet og hvor retten heller ikke finner at vilkårene for særreaksjon er oppfylt, skal likevel registreres dersom saken gjelder overtredelse av bestemmelser i straffeloven 2005 kapittel 26, §§282 283, § 274 annet ledd, § 275, § 322 jf. § 321 eller § 328 jf. § 327, eller forsøk på slik overtredelse. Det samme gjelder tilsvarende bestemmelser i straffeloven 1902 (dvs. kapittel 19, § 231, § 233, § 258 jf. § 257 eller § 268 jf. § 267). Det samme gjelder personer som har fått sak om slike overtredelser henlagt på grunn av strafferettslig utilregnelighet, men der påtalemyndigheten anser det tilstrekkelig bevist etter strafferettens alminnelige beviskrav at vedkommende har begått handlingen. Beslutning om registrering skal i slike tilfeller treffes av tiltalekompetent påtalemyndighet, dog slik at statsadvokaten treffer beslutningen også i saker der riksadvokaten har eksklusiv tiltalekompetanse.
b) Personer som er strafferettslig utilregnelige på grunn av alder, der påtalemyndigheten anser det bevist, jf. pkt. 5 a) annet avsnitt første punktum, at straffeloven 2005 kapittel 26, §§282 283, § 274 annet ledd, § 275, § 322 jf. § 321 eller § 328 jf. § 327 er overtrådt eller at det foreligger et ellers straffbart forsøk på overtredelse av noen av disse bestemmelser. Det samme gjelder tilsvarende bestemmelser i straffeloven 1902 (dvs. kapittel 19, § 231, § 233, § 258, jf. § 257 eller § 268, jf. § 267). Beslutning om registrering etter dette punkt treffes av statsadvokaten.

Kilde: Retningslinjer om lovendring 2013 fra Riksadvokaten, oppdatert mai 2019

Yup, 1984..