Hvilken: Storm of Steel av Ernst Jünger, siste versjon (1961) oversatt av Michael Hofman. PS: tidligere versjoner skal visst nok være mer grafiske rundt drap og volden generelt.

Hva: Ernst Jünger forteller om sin opplevelse av første verdenskrig.

Hvorfor: Dan Carlins serie om første verdenskrig fikk meg interessert i temaet, og ofte når man leser om det så anbefales boken for sin brutale ærlighet.

Hvordan: Gjennom det Ernst selv husker og dageboken hans, forteller han om livet som soldat og senere løytnant under krigen. Han videreformidler med kaldhet hvordan hans nærmeste blir skutt mellom øynene, stviner og dør, men blir ekstremt uvel når han ser en mann i fredsområdet få et stygt kutt, og han kommer frem til at skader må sees i kontekst. Man får et innblikk i deres egne følelse av heroisme og opplyste kriger som elsker Ariosto på fritiden, men også høre om håpløsheten og tomheten de opplever. Slike dualismer og annerkjennelsen tyske og engelske soldater gir hverandre underveis oppleves troverdig og fascinerende. Språket opplevdes noe tungt til tider, men jeg leste under en skikkelig forkjølelse, så kanskje det bare var jeg som ikke var så skarp.