Japansk er egentlig et enkelt språk å lære hvis du ikke skal lese/skrive. Det er ikke tonalt i motsetning til de fleste øst-asiatiske språl. Det som er viktig er ordrekkefølge, høflighet og uttale. Heller ingen vanskelige lyder på japansk. Grammatikken er også rimelig enkel.

Det er veldig kult at du lære deg et språk på gøy. Jeg lærte meg norsk for moro skyld og kan kanskje si noe om det:
Det viktigste ting som allerede ble sagt fra andre er å prøve språket. Dersom du kjenner noen fra japan (eller Filipinen), prøve å bare snakker på deres språk med dem. De første ganger vil de være vanskelig, men man blir bedre. Jeg husker det at jeg var på 7eleven i Bergen og sa til ansatte at jeg gjerne vil spise "tilbud". Det var en plakat med en slags rundstykke som sa deilig ut, men jeg var helt sikker at denne slags rundstykke heter "tilbud" på norsk. Sånne situasjoner kommer, da skal man ikke blir red for.

Det hjalp meg veldig mye å finne meg en "språkvenn"/tandempartner, så noen som snakker språket du vil lære som du måter med flere ganger hver uke til å snakke. Kanskje kan du gjøre det med noen av dem på jobb?
Jeg flyttet fra Tyskland til Bergen til å lære meg språket, men denne forslagen er kanskje litt for radikalt. Men kanskje er det mulig å gjøre en lengre ferie i Japan eller firmaet ditt er internasjonalt og det fins noen muligheter til jobbesøk der.

For å snakke språkene selv: Filippinsk kjenner jeg personlig ikke, men jeg kjenner flere personer, både fra Norge og Tyskland som lærte seg japansk. Ja, det er vanskelig å lære på grunn av andre tegner og sånne ting. Men da sa at Grammatikken er enkelt å lære. Dersom du bare er interessert å snakke, skal det ikke være utrolig vanskelig. Jeg synes det er rart å bare lære seg muntlig språk, men jeg kjenner to personer som gjøre det med japansk.
Det viktigste er, at du har det gøy med språk. Jeg lærte flere språk på gøy og på skolen og resultatet er at jeg ble mye bedre med språk som jeg gjorde på interest enn språk man ble tvunget å lære seg (hilsen til Frankrike!).