For noen måneder tilbake hadde jeg verdens største bad tripp på syre, som kunne ha ødelagt livet mitt. Den gikk så utrolig galt, å det var flere ganger på turen det VIRKELIG kunne endt orndlig ille. Men fordi jeg overlevde denne trippen velger jeg å dele denne skrekk historien som en advarsel til andre om å være forsiktige med psykedelisk stoffer, det er ikke noe å tulle med, noe jeg har lært nå. Jeg var selv veldig ignorant og tok alt for lett på dette stoffet. Mulig dette er litt drøyt å dele, men det kan advare andre som er like idiot som jeg var.

Tenker det er verdt å nevne at jeg er en veldig impulsiv person som alt for sjeldent tenker konsekvenser før jeg gjør ting (ADHD), noe som blir 10 ganger verre med alkohol noe jeg hadde drukket masse av denne kvelden. Jeg og en kompis kom hjem fra en fest, og impulsiv og ignorant som jeg er bestemmer jeg meg for at vi skulle ta lsd'en som vi hadde planlagt å ta dagen etter ute. 200ug og så tenker jeg fuck it og tar resten av det vi hadde (200 til på hver). Helt idiotisk ettersom vi begge var veldig fulle og jeg hadde minimalt med erfaring med syre fra før, og dummeste av alt: 13kvm hybel og ingen trippsitter.

Lappene begynner å kicke inn, og jeg merker fort at jeg begynner å bli ganske fucket i hodet. Jeg ser mer og mer farger og rommet i bevegelser i tillegg til at psyken blir veldig rar. Begynner med at vi bare kødder masse, lager mye lyd og snakker masse tull. Har ikke så mye perspektiv på hvor mye tid som går, og er en del jeg ikke husker fra denne turen men etter en stund er jeg totalt fucket opp. Jeg føler at hele verden er et sykt eventyr land. Jeg har lite innsikt på hva som er virkeligheten og begynner å lure på hva som er vitsen med livet når virkeligheten nå virker helt fjern og "kjedelig" i forhold til dette eventyrlandet, og uttrykker dette veldig mye. Jeg sier at jeg lett kunne hoppet foran trikken nå. Jeg klarer liksom ikke se et normalt liv lenger på dette stadiet. Jeg er ikke lei meg eller noe jeg bare er totalt virkelighetsfjern.

Jeg er helt i 100, jeg greier ikke tenke på noe i 1 sec før jeg gjør ting, og dette ender opp med at ting eskalerer veldig fort. Jeg begynner å hive ting rundt oss og roter en masse mens vi roper og styrer. Det har jo klikket helt for meg så jeg smører prim i ansiktet, drikker håndkrem og tar ut en stekepanne for å kaste den på vinduet til naboen. Jeg gjøre liksom alt jeg kommer på av syke ting å gjøre der inne. Jeg er helt sikker på at politiet snart kommer å banker på døren, fordi vi har laget så mye bråk. Jeg roter mer og mer, og det ener opp med at snart alle tingene i hybelen ligger i en haug på gulvet. Igjen, dette er en 13kvd hybel. Vi vasser bare rundt i alle tingene mine før jeg begynner å rive ut alt som er i kjøleskapet og hiver alt av mat og dritt på gulvet, bla. 1kg med sukker blir strødd over alt.

Vi har vist kommet bort i komfyren, for nå kommer det flammer opp fra den fordi det hadde ligget ting oppå komfyren som begynte å brenne. Fordi jeg er helt i 100 blir jeg ikke stresset, selv om jeg trodde vi kom til å brenne inne fordi jeg ikke hadde turt å gå ut av leiligheten om det ble brann pga tilstanden jeg var i. Men så fikk vi slukket det uten store skader, selv om jeg var helt sikker på at pcen min var blitt ødelagt.

Så der står vi, i en hybel som var snudd TOTALT på hodet. Tror du måtte vært der selv for å skjønne hvor ille det så ut. Absolutt alt jeg hadde av eiendeler lå stødd overalt. Tiden går å vi begynner å diskutere hva vi skal gjøre. Vi finner ikke mobilene våre fordi de ligger gjemt et sted i alt kaoset. Vi diskutere om vi skal gå ut å finne hjelp eller finne en telefon, men vi kommer ikke fram til noe ettersom jeg nektet å gå utenfor hybelen i denne tilstanden. Vet ikke hvor lang tid det går, men etter en stund begynner jeg å tenke klarere. Det føltes ut som jeg hadde vært i en slags transe fordi jeg stod der å tenke hva faen har vi gjort. Jeg fikk mer og mer panikk og freaka skikkelig ut. Dette var et rent mareritt. Jeg bare satt der i krise modus å vente på at jeg skulle våkne opp, fordi jeg hadde et håp om at på at alt dette hadde vært en drøm. Dette kunne ikke skje. Alle tingene jeg hadde var jo ødelagt (trodde jeg). Jeg viste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg visste ikke hvordan jeg kunne leve lenger når alle eiendelene mine var ødelagt. Jeg hadde jo ikke råd til å kjøpe nye ting. Jeg var fullstendig ødelagt og alt var et rent helvete. Den følelsen når jeg innså hva jeg hadde gjort er det verste jeg noen gang har kjent på. Så da, fucka opp som jeg var tenkte jeg, vell nå er livet mitt over, det er ingenting jeg kan gjøre for å fikse dette, i løpet av et par timer har jeg faktisk klart å ødelegge hele livet mitt, ingen veg tilbake nå. Hva faen har jeg gjort? Jeg klarte ikke deale med hva som hadde skjedd og tenkte at dette er slutten. Jeg gikk på badet og svelget en boks med piller fordi jeg tenkte at jeg ikke hadde noe annet valgt. Nå var den eneste utvegen å dø. Jeg var åpenbart fortsatt helt fucka i hodet fordi jeg klarte ikke se at alle tingene mine bare var skitne og ikke ødelagte. Jeg våknet opp noen timer senere til et ambulanse personal stående over meg. Tilbrakte noen dager på sykehuset, og våknet opp til at seriøst verdens snilleste mennesker hadde shina hele hybelen og jeg fikk vite at de hadde klart å redde mesteparten av tingene mine, når jeg hadde trodd at alt var tapt.

Vet ikke om dette kan defineres som en psykose, jeg var i hvert fall helt ekstremt virkelighets fjern og klarer ikke skjønne hva som foregikk oppi hodet mitt under denne trippen. Denne gangen gikk det heldigvis fint fordi jeg hadde helt jævlig flaks. Hybelen og blokken brant ikke ned, alle eiendelene mine hadde ikke gått tapt, politiet komme ikke selv om det hørtes ut som er galehus der inne, jeg hoppet ikke foran trikken og jeg var heldigvis med noen når jeg tok overdosen. Så være så snill, vær forsiktige. Jeg unner ingen å oppleve noe lignende. Selv om de fleste hær inne virker ganske fornuftige når det kommer til slike ting, finnes det nok andre unge, dumme personer som ikke har respekt for disse stoffene. Jeg kunne i hvert fall trengt et slik eksempel på hvor dårlig en tripp kan gå før jeg begikk meg ut på dette selv.