Hvilken : Den Fremmede av Albert Camus

Hva : Boken begynner brått på hvor vi får innsikt i livet til en mann som lever et stille og anonymt liv. Det er en rimelig depressiv bok som tar for seg følelsen av å ikke passe inn eller føle seg utilpass med mennesker rundt seg. Boken baserer seg på hovedpersonens opplevelser og hvordan han kommuniserer med andre mennesker på det emosjonelle plan. Det er en helhet fra begynnelse til slutt, og man skjønner at hovedpersonen gjør og tar de valgene han gjør, selv om det er utenkelig at noen kan oppføre seg slik han gjør.

Hvorfor : Jeg fikk den i bursdagsgave av en venninne. Har tidligere lest "Pesten", og blitt nysgjerrig på forfatteren. Han skiver godt og klarer å formidle mye underliggende basert på de følelsesmessige aspektene ved menneskelig kontakt.

Hvordan: Yikes. Jeg skulle virkelig ønske at jeg likte denne boken godt, men jeg klarte bare ikke å ha noe sympati for hovedkarakteren i det hele store. Det er mange fine situasjoner som er beskrevet, og forfatteren uttrykker seg bra. Jeg sitter bare igjen med en følelse av å synes synd på hovedpersonen for at han er den han er. Det føles likevel som noe mangler, og jeg følte ikke at jeg fikk så veldig mye igjen for det. Boken er heldigvis kort og jeg følte ikke at jeg misbrukte nevneverdig mye tid på den. Mulig jeg har misforstått et eller annet viktig budskap i boken, men den traff meg ikke 100%, dessverre.