Ja helt enig. Veldig viktig og riktig første fasen jeg gikk til psykolog så ga jeg faen i alt inkl behandlingen, var negativ fordi ingen kunne knipse med fingrene og løse shit for meg. Det var fire år i behandling bortkasta og tok plassen til andre som kanskje hadde vært mer klar og åpen enn meg. Men når jeg begynte hos psykolog igjen noen år seinere var jeg der for å lære, for å bli frisk, litt som å starte på skolen i et fag man oppriktig legger innsats i i motsetning til å sitte på skolen bare fordi man må, uten noe motivasjon. Fikk mer ut av det første året der med innsats, åpenhet og tillitt til psykologen, enn jeg hadde fått de femten siste åra av livet før det.