Hei!

Hiver meg på her i siste liten.

Jeg tenker jo at du egentlig har et relativt godt utgangspunkt å jobbe ut ifra her.

For enkelhetsskyld kan vi jo si at boligverdien og boliglånet ditt går opp i opp – altså i null. Det er selvsagt utgifter på boligen, som renter på boliglånet, som du skriver, så sånn sett blir dette en utgift,– men alle trenger et sted å bo..

Så har du 550.000 i inntekt. Regner med at dette er før skatt (har ikke lest tråden). Det er jo en ganske god lønn, så sånn sett ligger forholdene til rette.

Jeg ser at du ikke vil leve på vann, brød og grandis – og det trenger du sikkert ikke heller – men i din situasjon kan vel måtehold på flere nivåer anses som en lett «straff» for dine spillevaner. Jeg tror faktisk at måtehold, kombinert med «sunne» hobbier (som tar tid og fokus bort fra spillingen, som ikke koster penger, og ideelt sett gir deg bedre helse, både mentalt og fysisk) kan være en del av løsningen i din situasjon. Husk – måtehold (og litt brød og vann) er ingen last, men en dyd!

Så til det rent praktiske, eller rettere sagt, det øknomiske. Å låne penger av familie og venner kan være billigere enn å låne av banker – rentemessig sett – men her vil jeg våge å moralisere litt.. Pass i alle fall på at vanene er endret – altså, at du ikke fortsetter å spille når det plutselig er familie og venner som er dine lånegivere. Renter er dyrt, men tapte vennskapsbånd er dyrere. Og hvis du skulle låne av disse, så ville jeg også vurdert mitt forrige punkt om måtehold enda nøyere.

Om du ikke har snakket med banken (som jeg antar du har gjort, siden du bare betaler renter) bør du gjøre det. Det kommer ofte an på menneskene man treffer på i kontakten med banken, og jeg tror ikke det er helt utenkelig at man rett og slett kan få til en lavere rente dersom man bare forklarer situasjonen og spør om man kan få lavere rente.

Pass dessuten på å følge med på avgifter/gebyrer når du f.eks. ber om fradragsfrihet for en periode. Mange banker tar en «symbolsk sum» for å gjøre slike endringer i lånet ditt. Og slike gebyrer påløper hver gang du skal ha en ny avdragsfri periode.

Om jeg hadde vært i din situasjon (med mitt etterpåkloke klarsyn attåt) hadde jeg tenkt at, jaja.. Dette ordner seg. Jeg har god lønn, er frisk og rask(?), og dessuten så har penger en merkelig tendens til både å dukke opp og forsvinne på beleilige og ubeleilige tidspunkt. Kanskje arver du noe? Kanskje skyter boligprisene fart? Kanskje du (gud forby) kan jobbe litt mer / ha en ekstrainntekt på siden?

Jeg føler med deg. Noe skal det alltid være, men jeg ville egentlig bare nytte anledningen til å si at det ikke høres så ille ut som det kanskje føles «her og nå» når man står i det.

Ellers, vær åpen om det du strir med, men ikke for åpen. Luft ut om din situasjon til de som står deg nærmest og som er avhengig av din troverdighet, og hold heller litt igjen ovenfor de det ikke angår.

Det løser seg nok! Lykke til – jeg tar et jaja for deg.