Jeg skal ikke slenge ut diagnoser men han høres deprimert ut. Snakk med han om hvordan han har det, ikke mas eller press for mye men si du er bekymret for han. Ikke legg noe press typ "jeg klarer ikke et sexløst forhold" og slike ting, men fokuser på at HAN trenger å få det bedre og fortjener selvsagt bedre. Det at han bare føler seg dritt og ikke orker gjøre noe med det er på en måte ikke nok, det må gjøres noe men kanskje dere trenger en god prat først. Han må være med på det selvsagt

En tur til legen hadde ikke vært så dumt, men første bud er å snakke her tenker jeg og finne ut hva som er problemet slik at man kan finne en løsning. Livet han høres ut som mitt og mitt liv er trist som fan

Ps, han er nok selvsagt veldig glad i deg og ønsker å være med deg men når man er så langt nede/sliter er det vanskelig å vise det dessverre. Man har gjerne knapt energi til å ta vare på seg selv, det blir da vanskelig å ta vare på relasjoner og andre også. Håper det ordner seg og lykke til