Jeg har opplevd en rekke skumle opplevelser i barndommen, men noen av dem blir muligens litt for personlige til at jeg føler meg komfortabel til å dele dem på nettet. En av de skumleste opplevelsene jeg hadde opplevde jeg dog i 8-9 årsalderen. På denne tiden hadde jeg mange venner, der alle var sammensveiset i en stor gjeng. Det var sjelden alle i gjengen tilbragte tid med hverandre utenom skoletid, men det var spesielt en venn jeg pleide å være med på fritiden. Heretter kaller jeg ham O. Det var en tidlig ettermiddag at O og hans mor kom på besøk til meg og min mor. O sin mor og min mor var forøvrig også gode venner, og hadde ganske likt syn på liberal barneoppdragelse. Det var derfor ikke vanskelig å få dem på gli til å tillate oss å gå ut alene for å utforske nærmiljøet. Denne dagen ba vi om tillatelse til å gå ut på tur, noe begge mødrene gikk med på. Lite visste de at vi hadde planer om å utforske et lokal gravplass for biler. Denne bilgravplassen var lokalisert cirka 2 kilometer unna mitt hjem, og vi brukte derfor ganske lang tid på å gå til fots. Da vi begynte å skimte plassen var vi begge spente, men også litt nervøse da det gikk rykter om at eieren av bilgravplassen ikke var en særlig sympatisk type. Det gikk også rykter om at han pleide å dra våpen på mennesker som nærmet seg eiendommen. Da vi kom enda nærmere hørte vi bjeffing fra hunder, men oppfattet ikke dette som truende da vi antok at levenet kom fra en hundegård i nærheten. Da vi endelig kom så nærme som at vi kunne ta på en av bilene fikk vi den fantastiske ideen om at vi skulle prøve å ta oss inn i en av bilene. Vi gikk derfor systematisk til verks for å sjekke om noen av bilene sto ulåst. Etter kort tid fant vi en ulåst bil og der nøklene enda sto i tenningen. Unge og dumme som vi var satte vi oss begge inn i bilen og forsøkte å få start på den. Utrolig nok begynte motoren å hoste og harke, noe som tiltrakk seg oppmerksomhet fra eieren av bilplassen. Uoppmerksomme som vi var fortsatte vi å vri om tenningen uten å merke at eieren nærmet seg med sine to aggressive rottweilere. Han ropte så ett eller annet jeg ikke klarte å oppfatte, noe som medførte at vi begge begynte å beinfly fra plassen med hjertet i halsen. Opplevelsen var selvfølgelig ikke noe vi nevnte et ord om til våre respektive foreldre.