Noen finner det problematisk at du blir konfrontert av medpasienter, som kan tråkke på de såreste punktene dine, som ikke er relatert til rus. Og dette er jo mennesker som ikke har noen behandlingsutdannelse overhodet, ihvertfall som regel. Se for deg et sammensurium traumer og personligheter. Dominerende og unnvikende samles i en salig blanding og skal sette hverandre på plass, for å bygge hverandre opp.

Det som er problematisk med 12 trinns modellen for noen er at du blir definert som kronisk syk, og medisinering ikke er akseptabelt.

Noen kjenner seg ikke igjen i det. De kan ta 3 øl etter endt behandling, uten at det er probleamtisk for dem.

Eller for eksempel være i lar.

Dette kan ekskludere fra fellesskapet hvis en følger 12 trinns dogmer.



Jeg har det ganske kjipt i livet mitt om dagen. Opplever lite mestring, og ser det lite realistisk slik ting er nå å få de omfattende endringene jeg trenger for å øke min egen livskvalitet.

Jeg frykter bare at jeg skulle kommet dårligere ut av en rusbehandling.


Kanskje Modum Bad, som primært behandler psykisk sykdom, kunne vært et bedre tilbud for meg?

Jeg er interessert i lære, selv om det er vanskelig å finne noen fasit. Med mindre en skal gå dypt inn i faglitteratur. Slik jeg skjønte de siste populærvitenskapelige blaffene jeg har fått med meg, så forskes det lite på de som frivillig skriver seg ut av behandling.

Jeg ønsker mine perspektiver og forutintattheter både bekreftet, nyansert og utfordret. Jeg vil jo forstå dette store uoversiktelige konseptet som er langtids døgnbehandling for rus i Norge.


Hva er det verste du har opplevd i behandling?

Er det noen her som tror at de er blitt dårligere av behandling?

Kan legge ved en masteroppgave, for de som er interessert i temaet, og eller er akademisk anlagt.

Selv har jeg enda bare skumlest noen av punktene i den.

https://vid.brage.unit.no/vid-xmlui/...=1&isAllowed=y