Tråd: AstraZeneca
View Single Post
En bekjent av meg fikk for en stund tilbake påvist en lignende autoimmun sykdom som gir mye det sykdomsforløpet astra zeneca angivelig skal gi, med unntak av blodpropp. I hans tilfelle medførte det at omtrent alle blodplatene i hele kroppen ble destruert og hadde han så mye som snublet ville han trolig ha blødd i hjel. I motsetning til det en lege i aftenposten hevder var ikke kortikosteroider noe alternativ på lange sikt. Dette er legemidler som medfører så store bivirkninger at det i praksis ikke lar seg gjøre å gå på medikamentene over tid uten svært store negative konsekvenser for livskvaliteten. Istedenfor var han nødt til å gå på cellegift, som ødelegger DNA i alle kroppens celler, som øker sannsynligheten for å bli steril og få et stort antall kreftformer og som gir han en relativt høy sannsynlighet for å få en akutt og livstruende lungesykdom med en svært høy dødelighet. Cellegiften klarte å holde sykdommen i sjakk i en viss tid, men plutselig dukket det opp igjen. Denne gangen måtte milten fjernes for at han ikke skulle blø ihjel. Nå går han bare å håper på at det ikke på ny skal dukke opp blåmerker og andre tegne på dødelig sykdom.

Mange autoimmune sykdommer har et sykdomsforløp der symptomene blir gradvis værre og der den underliggende sykdomen er uhelbredelig. Ta for eksempel en av de vanligste autoimmune bindevevssykdommene vi har, revmatoid artritt. Sykdommen begynner, som mange andre bindevevssykdommer, skånsom med smerter i fingerleddene. Over tid blir smertene sterkere og sterkere, fordi sykdommen ødelegger leddene i fingrene fullstendig, sener blir delt i to og hendene blir fullstendig deformert. Byllelignende klumper kalt revmaknuter begynner å vokse ut av albuer og hender. Til slutt har ikke hendene lenger det samme antallet bein som det hadde da sykdommen startet fordi leddene er erstattet av bein. Heller ikke knær, tær eller albuer blir skånet dersom sykdommen får utvikle seg over en lang nok tid. Også disse leddene kan møte nesten den samme skjebnen. Det samme kan lunger og andre indre organer. En del pasienter ender opp med å bli kvalt gradvis til døde, med enorme smerter som følge alle deformasjonene sykdommen medfører. Gudsjelov har behandlingen av sykdommen bedret seg betraktelig de siste tiårene.

Et annet eksempel er sykdommen diffus sklerodermi. I likhet med leddgikten begynner sykdommen relativt uskyldig. Man får litt rødere fingre som kjennes stramme ut, kjenner kanskje at det er litt tungt å puste. Over tid vi vil derimot hele spiserøret tettes igjen av hud som bare vokser og vokser slik at mat til slutt må gis i flytende form, lungene ødelegges, nyrene kan svikte fullstendig og ansiktet deformeres av enda mer hud. Så godt som ingen behandlingsformer har vist seg å virke, med unntak av å ta livet av alle kroppens autoimmune celler gjennom store mengder cellegift, en behandling som i praksis gir kroppen den samme tilstanden som AIDS. Deretter settes det inn stamceller som erstatter de gamle cellene, celler som ikke er immune mot noe som helst. 10%. dør bare som følge av behandlingen. Uten behandling er man heldig om man lever mer enn 5 år.

At det fæle sykdomsforløpet til covid i hovedsak skyldes en autoimmun reaksjon burde gi en svært god grunn til å være bekymret for langtidseffekter, også for vaksiner. Som nevnt tidligere er ofte autoimmune sykdommer både kroniske og blir progressivt verre. At det allerede er rapportert om svært mange langtidseffekter gjør at jeg i det minste er fristet til å tenke at de største tiltakene siden andre verdenskrig ikke er nok. Dette kan fort vise seg å være som tredje verdenskrig å regne.

Som flere er inne på over er det nok en større risiko assosiert med å få covid, eller utsette seg selv for risiko, enn å ta en astrazeneca vaksine. Likevel kjenner jeg at jeg håper at dritten blir forbudt slik at jeg kan få den deilige pfizern og slippe å ta stilling til hele jævla problemet.