Et år ut i pandemien, hva har vært mest utfordrende å gi slipp på?
Er det noe du ikke burde gjort, men allikevell gjør for å holde ut?
Hva ser du mest frem til om vi retunerer til en "normal" virkelighet?

På meg persnolig har ikke isolasjon hatt så stor innvirknig. Var ganske assosial i fra før.
Var litt skremt i mars/april i fjor når jeg kjørte kolektivt men brukte stort sett munnbind og spritet hender ofte.
Det som har gått mest inn på meg er frykten for at andre jeg bryr meg skal lide under isolasjon eller bli skadet
eller dø av viruset.

En ting som kunne ha begrennset anntall ganger jeg var ute blant folk, men som jeg ikke tok hensyn til
var å oppsøke dealeren min. Jeg bruker kun speed, og kunne i hverstefall ha klart meg relativt greit uten
men jeg valgte å fortsette. Det var min treat.

Hva er deres?