Det kommer aldri til å skje.

Det ligger i naturen av stoffene, alt som går opp, må komme ned, og alt som går ned, kommer til slutt opp igjen. Til og med noe så mildt som kaffe kan ha bivirkninger og gjøre de som er avhengig av det ganske grinete når de ikke får tak i det.
Du kan rett å slett ikke ha den ekstreme euforiske følelsen uten at det har en konsekvens senere.

Nå fungerer psykoaktive stoffer på vidt forskjellige måter som har ganske mange komplekse interaksjoner med kroppen vår, men i essens så gjelder dette de fleste: Følelsene man får av stoff kommer av påvirkning av kroppens belønningssenter, langt over det de er ment til å brukes. Reseptorene som mottar disse stoffene begynner etter hvert bli desensitert for å regulere seg mot denne unaturlig høye lykkefølelsen og når man da slutter å bruke stoffet så krever altså reseptorene mye mer stimulering bare for å holde det "vanlige" nivået av humør oppe.

Som en sa før i tiden: En kan ikke både ha pose og sekk.

Forøvrig er jo dette et tema som er en stor del av livet, og har blitt utforsket i filosofien. La oss ta et popkulturelt fenomen: i The Matrix, lagde de en perfekt verden for mennesker, der vi kunne ha det slik vi ville. Men hjernene våre aksepterte ikke denne perfekte virkeligheten og mange mennesker døde. De modelerte The Matrix etter den virkelige verden og ting ble bedre: mennesker aksepterer ikke en lykkelig perfekt verden, vi må ha utfordringer, noe som forteller oss at vi lever.

Poenget ligger i at vi må ha noe som utfordrer oss på et eller annet plan. Å bare ligge å ha det "bra" hele tiden blir kjedelig.