Kari slenger dukken sin på gulvet. Per tar dukken til Kari. Kari slår Per. Per hyler. Mamma går etter lyden og trøster ham. Mamma forteller Kari at selv om Per har tatt dukken hennes er det uproporsjonalt å slå og dessuten hadde hun lagt den fra seg. Kari synes dette er blodig urettferdig og begynner å skrike. Mens mamma forsøker å ro situasjonen i land benytter Per anledningen til å geipe til Kari. Mamma refser Per for provokasjonen, men hun rekker ikke å fullføre setningen før Kari kaster en brio-skinne i skallen på Per. Per løper hylende ut av rommet. Mamma, som i løpet av de siste 24 timer har fått fire bolker med sammenhengende søvn på tre kvarter reiser seg brått og skaller hardt i skapdøra som nok en gang ikke var lukket. Samtidig hyler babyen, katta har bæsja i vuggen, papirsøpla har velta i vindværet slik at all søpla blåser inn i oppkjørselen til naboen og pappa har nok en gang "glemt" å komme hjem fra jobb tidsnok til å fikse de nye bremsene på bilen som blir avskilta snart om han ikke får den jævla eu-kontrollen på stell. Da ringer det på døra: Svigermor bestemte seg for å komme på overraskelsesvisitt for å si hei til barnebarna, men guuuuud hvor det ser ut i hagen!

OK. Noen forskjeller mellom freak og småbarnslivet kan muligens foreligge, men come on. Vi er ikke dunkle skyggemennesker med en skjult agenda. Vi er bare en gjeng overraskende lite unormale folk som på eget initativ forsøker å holde denne skuta her sånn noenlunde flytende og tilse at de som bor i den stort sett får sine basalbehov tilfredsstilt. Tidvis er det jævlig frustrerende. Stort sett er det veldig givende.

Jeg vil, i all ydmykhet, si vi klarer oss vesentlig bedre enn ganske mange andre plasser.