https://www.youtube.com/watch?v=-pxxBQm114k Anbefaler å se dette her.
Hadde det selv på samme måte som deg når jeg var kid. Lå på rommet mitt og ba til gud om at jeg kunne våkne opp som jente, identifiserte meg med Ariel i Disneys Lille Havfruen, sneik meg inn på rommet til storesøster når hun ikke var hjemme og kledde meg opp, leste om trans på nettet etc etc. Gikk turer i nabolaget om natta i dameklær, osv. Begynte vel når jeg var sånn 8-9 år gammel. Så kom jeg i puberteten og ting handla om å være kul, henge med gutta, gjøre rampestreker, sjekke opp damer og så videre. Så jeg ignorerte de følelsene, gjorde som deg 'fokuserte på å være mann', begynte å trene, lese PUA-taktikker etc. Men trans-greiene lå alltid i bakhodet. Flytta hjemmefra etter vgs og begynte å studere. I Oslo ble det litt av hvert av psykedelika osv. Noe som førte disse undertrykte tankene følelse opp igjen. Har det kjipt med meg selv, deprimert, angst, "kjønnsdysfori", selvmordsforsøk, gir totalt faen begynner å deale MDMA, weed +++, får snuten på døra, etc.

Så tar jeg syre med gutta en kveld ved nøklevann og det ender opp med at jeg går runder oppi hodet mitt hvor mine to 'identiteter' snakker med hverandre om jeg skal 'komme ut' av skapet eller ei, ender opp med at jeg sier til gutta der at jeg tror jeg er trans, de tar det helt fint, jeg tar det ikke så fint. Etter at jeg sa det var det som om jeg følte at nå må jeg være trans, nå er jeg transe. Fikk så bestilt time hos han Esben Esther Pirelli og tatt noen samtaler, får etterhvert utskrevet testo-blokkere og spiro(gjør at du får mer feminint hårfeste) som jeg skal gå på et halvt år med samtaler for å se om dette er noe jeg vil fortsette med og så videre eventuelt begynne på østrogen. 189cm høy, bredskuldra og str. 45 i sko, så du kan tro det ikke akkuratt gjorde "dysforien" noe bedre. Endte opp med at jeg prostituerte meg selv pga lavt selvverd og så mange andre transer i det skeive miljøet dreiv med det og fortalte meg om hvor lette penger, og at det var lurt for å spare opp til operasjoner og så videre. Det jeg ikke visste på det tidspunktet var at det lå noe dypere bak det her i fortiden min som jeg hadde fortrengt, men det kommer jeg tilbake til.

Begynte å stusse litt etter å ha hengt ut med forskjellige transer. Ingen av dem virket genuint oppriktig glade/fornøyde, men alle viste tegn på angst, usikkerthet og umodenhet. Litt som om de ikke 100% var til stede, men litt "dissassociated", men tenker ikke mer på det. Vil bare vekk fra alt og alle (også meg selv), så jeg flytter til Køben i håp om en ny start. Kjenner ingen der, har det kjipt med meg selv. Sakte men sikkert gradvis så slutter jeg med sminke og høye hæler, blir mer androgyn i uttrykket, stopper på hormonterapi og begynner å merke at jeg føler meg bedre. Gjør masse research om endokrinologi, hormoner, hvordan omgivelsene våre er forgiftet med xenoøstrogener, fallet i testosteronnivået hos menn, glyphosate, atrazine, parabener, sulfater, planteøstrogener, trans-bevegelsens opprinnelse i weimar-berlin, John Money og hans uetiske eksperimenter på Reimer tvillingene og masse mer.

Begynte å fjerne produkter som fucket med kroppens endokrine systemer, tok diverse tilskudd som skulle hjelpe på testo(jod, ashwaganda, tongkat ali, zinc), begynte å trene og meditere. Jeg klarte selv å kurere meg for kjønnsdysfori og trans, og har enda tilgode å møte en transperson som er genuint glad og har det bra med seg selv. Det er etter min mening en psykisk sykdom som har bakgrunn i et forstyrret hormonsystem ute av balanse i kombinasjon med usikkerhet rundt ens egen identitet som fører til at en prøver å skape en ny identitet å flykte fra fortiden sin og man ender opp med å leve en livsløgn. Noe som også hjalp veldig var å finne en veldig dyktig terapeut som drev med somatic experiencing, hvor det kom opp fortrengte minner og det viste seg jeg ble seksuelt misbrukt som barn.

Men hvis det genuint gjør deg glad og er den eneste måten som er riktig for deg å leve på så skal jeg ikke stoppe deg. Men tenk deg nøye om. Jeg er idag steril ute av stand til å få barn på grunn av dette samt må leve med at jeg har vært helt ute å kjøre med vrangforestillinger og prostituert meg selv etc.