Sitat av
Drift
Jeg pleide å ha lignende tanker. Er kanskje litt konservativ av meg. Når jeg skal til å skrive noe nedlatende pleier jeg å spørre meg selv; hva om det var min datter? Hvordan hadde jeg taklet det? Vel, jeg hadde nok gjort alt for å gi den støtten barnet trengte uansett hva. Etter å ha reflektert en stund har jeg plutselig ikke lyst til å si noe lengre.
I tillegg blir det tullete for meg å ikke ta problemstillingen seriøst. Følelsene til TS er reelle uansett hva andre måtte mene om det.
Lykke til. Håper du finner en løsning som funker for deg
Dette var et veldig godt innlegg og noe jeg er hjertens enig i, takk!
Til en del av dere andre, så husk at det er en tid og et sted for alt. Her og nå har vi å gjøre med en heller fortvilet og forvirret person som sliter med å bli akseptert. Da er det på sin plass å gi gode råd om hvordan man skal håndtere situasjonen man er i, henvise til hjelpende ressurser og eventuelt skrive noen hyggelige og støttende ord. Det er
ikke riktig tid å sted for den Store Debatten om hvilken status transkjønnethet bør ha, og det er i hvertfall ikke rimelig å kaste ut piss om at trådstarter tar feil om egen situasjon eller er irrasjonell! Det er både hensynsløst og nedrig, og vitner veldig lite respekt for andre mennesker. Ei heller er det en spesielt rasjonell ting å gjøre.
De som har noe konstruktivt å bidra med - please share. De som bare vil diskutere politikk, ideologi og det rent prinsippielle rundt fenomenet transkjønnethet - gjør det i en egen tråd. Ikke dump det midt oppi fanget til en som allerede sliter mer enn nok fra før. Vi kommer til å holde øye med denne tråden og se til at folk oppfører seg anstendig.