Sitat av
Caevel
Det er akkurat det jeg tenker på også. Vet at min mor er skråsikker på at jeg ikke har adhd (add), og min far er av den oppfatning at adhd er noe tull.
Men nå har jeg altså en et barn med adhd og et med adhd uten hyperaktiviteten. Eldste er som snytt ut av nesen på meg med tanke på hvordan hun oppfører seg både hjemme og på skolen, samt de utfordringene hun har.
Vurderer å gå privat fordi fastlegen legger alle mine symptomer i "generell depresjon og fibromyalgi"-sekken, samt at jeg fikk en utredning på den lokale DPS etter at yngste ble diagnostisert. Utreder der mente jeg var ikke impulsiv nok til å ha adhd, så han sendte meg hjem etter 45 minutter. Han sa jeg kunne alltids få en time til dersom jeg ville prøve å overbevise han
.
Så har liten tiltro til den lokale DPS og fastlegens evne til å ta meg alvorlig.
Håper testene er noe bedre i dag xD!
Veldig spesielt av psykiateren på DPS og bare avslå deg med en gang, uten en helhetsvurdering (noe som tar mye lengre tid enn 45 minutter). Utredninger når det gjelder adhd er meget tidkrevende, og mitt inntrykk av offentlige helsesektorer er at de behandler pasienter på samlebånd. De baserer seg ofte på kun selve henvisningen, og det som er av tilgjengelig informasjon der og da, etter bare første time. De er slurtvete og alt handler om tid og penger, i veldig mange tilfeller.
De private sektorene er gjerne grundigere og har ofte mye bredere kompetanse. Derav også lange ventelister.
Jeg ble henvist av psykologen min uten noe problem. Det er ikke opp til den som henviser å vurdere om du trenger en utredning eller ikke. Du har krav på at de skal henvise akkurat når pasienten ønsker å utredes uansett hva det skulle være, så lenge det er et tilstrekkelig tilbud til den enkelte pasient. Du har også krav på å bli henvist hvor du vil til hvem fordi det er fritt sykehusvalg, korriger meg gjerne om jeg tar feil nå.
Hvis du i tillegg har to barn med adhd hersker det ingen tvil om at dine sjanser for diagnosen øker betraktelig. Det er så mange studier på at foreldre kommer i voksen alder mange år senere og blir diagnostisert kun fordi de plutselig kjenner seg igjen så tydelig i barna sine.
Hvis jeg var deg ville jeg muligens byttet fastlege. Livet mitt ble så fantastisk mye lettere etter at jeg ble ringt opp av nevropsykologen når utredningen var ferdig, og fortalt at jeg hadde adhd. Da falt alt på plass, og jeg fikk endelig svar på SÅ mye som endelig ga mening. Det er også lettere å finne løsninger på problematiske ting i hverdagen som passer for akkurat meg, når jeg vet årsaken til det jeg sliter med. Jeg har også fått medisiner, noe som har hjulpet meg på absolutt alle områder, og jeg har endelig en hverdag jeg trives med og faktisk klarer å mestre. Så hvis du må bytte fastlege «bare» for å bli tatt seriøst med dette er det virkelig verdt det etterpå.
Går du til psykolog, psykiater etc som evt kan henvise deg istedenfor fastlege?
Sist endret av AndraDay; 23. juli 2019 kl. 13:48.