Jeg har verdens beste teknikk for at det ikke blir kleint å sitte sammen med noen, nemlig å prate med personen. Jeg har nesten utelukkende fått positiv respons på det at jeg smiler og starter en samtale med personen. Og dere som sier det er vanskelig å prate med ukjente på bussen. Det er jo verdens enkleste plass å prate med ukjente. Går det til helvete er det sjelden veldig lenge til en av dere skal av uansett.

Min teknikk er å smile og enten spørre om det er ledig, eller bare sette meg ned og stille et enkelt spørsmål som "Unnskyld, hva er klokken?" Da vil personen kanskje ta opp mobilen sin og sjekke, og da kan jeg briefe med min Nokia 3310 og spørre om hans/hennes telefon var et godt kjøp. Hvis jeg merker skulende eller nervøse blikk fra min sittekamerat sier jeg bare: Ta det med ro, jeg er ikke fra mormonerkirka!