Well, here is my story, my life how i got stuck in a pernament psykose.

begynner kort og velger å fokusere på mine nyligste psykoser, men velger å tilføre litt bakgrunns info for å få historien riktig.

allt begynte etter at jeg hadde røykt hasj og eksperimentert med en smule amf, det var først da ting begynte å skje.......
dette er en historie om en fortapt person, et menneske som ikke kan stole på noen, seg selv eller i det heletatt hvilket år han lever i.(sorry om e er litt skive leif i dag, det må t. :-) )

hvor skal jeg begynne...? grunnen t at jeg skriver ppå denne posten er for di jeg tror jeg kan gjøre en forskjell, jeg tror jeg kan hjelpe andre som er i psykoser eller fortsatt er i dem, om jeg så bare når 1 eneste person så er det nokk for meg, allt hjelper.....

Jeg tåler ikke rusmiddler, men gorde det, hadde mange gode timer med venner og folk før problemene begynte å oppstå. allt gikk fint, allt var KONGE. så en dag begynte jeg å tro at folk konspirerte rundt meg.
(dette blir kansje kjedelig for de fleste men om bare en leser gjennom allt så er e fornøyd, det er antaglig en som har det likt meg :-) .

har vært innlagt på strenngeste paragraf mange ganger men aldri gjort verden noe vondt, jeg er mot min vilje men for mitt eget beste blitt nektet verden rundt meg fordi jeg var galen :-) .-) , jeg sier det med et smil fordi jeg ser hver gang jeg havner på slike turer så ser jeg i etter tid at jeg var på trynet og trengte hjelp, takk lov for norske helsevesenet.

sist gang jeg havnet i psykose var våren 2009, mine første symptomer var at jeg kunne se tråløse overføringer mellom dataer og mobiletelefoner, strålene fra disse senderene styrte meg mot min hvilje, men for å lede meg mot noe. jeg ble besatt av disse strålingene, begynte å følge dem. etterhvert ble strålene en del av meg og om jeg ikke lystret veien de gikk ga dem meg en utrolig smerte. sp dette tidspunk hadde jeg reonert meg fram til at jeg var et forskinings prosjekt for en verdens UNITE og at jeg hadde blitt lurt gjennom hele mitt liv til å tro at jeg var som alle andre mens de alle bare var skuespillere som hadde ført meg til denne ene testen i mitt liv. testen var av den militære typen, de skulle maipulere mennesker til å styre dem via eletrike signaler og om jeg ikke lystert så fikk jeg en sinnsyk smerte som jeg alldri har kjent noen sinne. jeg ble ledet rundt av disse signalene en hel natt. trodde jeg var noe spesielt og alle viste jeg hadde siste "prøve" i dag. ble tvunget til å fx sirkle lyktestolper i 8 tall 50 ganger osv... :-)
vet dette høres vildt ut men dette er bare starten. jeg ble på morgenen plukket opp av min far som hadde blitt tilkalt av naboene som hadde rings siden jeg hadde støyet. jeg ble glad fordi jeg trodde jeg hadde bestått "prøven" :-) . når min far kom: meg: "Far er du ikke stolt av meg jeg besto prøven"
far: "nei, hva er det du egentlig holder på med?"
jeg: ""jeg tar den siste prøven!! "
osv +++++++++++

jeg falt fort til ro etterdette å forsto i min skuffelse at det var meg som hadde tippet og ikke helev verden som var ute etter å bare forske og utnytte meg.

Uker etter så begynte parranoiaen å komme igjen. Kunne ikke stole på noen, jeg var bevist om at jeg var et forskinings eksperiment, jeg så meg selv på tv og ozzy osbourne ga tilogmed en personlig hilsen til meg på en live konsert.

på det tidspunktet kunne jeg ikke stole på noen lengre, stolte ikke engang på at verden eksiterte, trodde allt bare var et film sett skapt for å lure meg til å tro at jeg var i 2009.

ble fast bestemt på at jeg var i en helt annen tid og virkelighet en den som jeg var i så jeg bestemte meg for å lure systemet og se kulissene bak dette store forsknings prosjektet....

Gjikk derfor til nærmeste togstasjon og kjøpte interail bilett for å flykte fortere en kulissene kunne forandre seg.
kort fortalt jeg fartet hele europa for å se om jeg kunne komme ut av denne verdenen og se den virklige verdenen som alle andre bodde i, trodde ikke engang på at jeg levde i dette årstallet, trodde det var år 2052, og at alle bare spilte et spill rundt meg.

turen tok slutt etter 22 dager og jeg vendte hjem, der tok norske helsemyndiheter trykt i mot meg etter min egen vilje når jeg forsto at ikke hele verden var etskuespill rundt meg.

jag har fortsatt paranoia angst for folk og sammfunn, men er tonet ned så godt det er mulig....

poenget mitt i denne historien er at jeg har alldri hatt stress med hodet før jeg begynte å røyke. vill ikke skylde på fyringa som hovedårsak men at det er en av hoved triggerene for min tur er det ikke tvil om......

farvell