Fantastisk sterk førstepost.

Har bare hatt to akutte og forbigående psykoser. Den ene stressrelatert og utløst av cannabis, og den andre etter et traume (overgrep). Det ene opplevelsen har jeg skrevet en rapport om, og den andre har jeg aldri nevnt her på forumet da det var et ganske sårt tema en god stund. Det begynte med en koselig vennekveld. Men det hele tok en annen vending da mørket kom og de andre skulle hjem. Jeg følte meg ikke trygg, og ville bare legge meg. Det er vanskelig å forklare hele greia men det virket for meg som om alt hadde en sammenheng. Alt var tegn. TV-en kommuniserte med meg og budskapet var at jeg måtte ta selvmord. Døden var over alt og ville fortære meg. Det var på bokomslag, og så videre. Et sted inni meg av rent instinkt visste jeg at jeg trengte søvn og ville komme meg over det. Problemet var at jeg først måtte fjerne fjorten sting på armen min som jeg helst ikke ville se. Dagen etter følte jeg meg fremdeles uggen men alt jeg trengte da var bare litt tid for meg selv for å slappe av. Utrolig uhyggelig opplevelse.

Når det gjelder amf/meta er dette noe jeg aldri skal røre igjen for alt i verden. Ikke om jeg så fikk betalt. Kvelden etter at vi fikk i oss dette kom den verste nedturen jeg har hatt. Trodde virkelig aldri at jeg kom til å bli meg selv igjen. Den fysiske og psykiske smerten kan ikke beskrives som annet enn tortur. Jeg var et tomt skall og en skygge av meg selv. Overbevist om at alle kunne se rett gjennom meg og livredd for å gå utenfor døra. Hadde jeg ikke skygget banen ovenfor dette stoffet er det ingen tvil om at det ville klikket for meg. Det var faktisk verre enn å henge over toalettet etter litt for mye heroin. Det eneste du gjør da er å spy og kaldsvette til du ikke klarer å stå. På disse stoffene her kverner de negative tankene rundt samtidig og lar deg aldri være i fred.