En nær venn av meg er faktisk med i en av episodene (den om rusbehandling), men har ikke snakket særlig med han om det fordi jeg merker han ikke liker at det er et samtaletema. Har ikke sett så mye mer enn den episoden, så kan ikke snakke for serien generelt, men måten hun tilnærmet seg kompisen min på var så amatørmessig som du får det omtrent. Dette er en person som er langt over gjennomsnittlig intelligent og reflektert, men siden han har en fortid med mye rus, ser hun det tydeligvis som mest passende å snakke til han som om han skulle vært et barn eller lettere tilbakestående. Man ser tydelig i klippet at han bare synes dette er komisk, men tror mange ville blitt fornærmet (spesielt med tanke på at man er i en situasjon der selvbildet ikke er på topp) av å bli snakket til på den måten, selv om det selvfølgelig bare er gode intensjoner.

Har også sett den episoden når hun er på Hospice Lovisenberg (med kreftpasienter som vet de skal dø om kort tid), og den siste scenen må nok være noe av det sterkeste jeg har sett på norsk TV. Dette er tross alt noe en sjelden får være vitne til, og i det tilfellet kan jeg ikke kritisere henne fordi de færreste har noen anelse om hvordan man skal forholde seg til en sånn situasjon (tror ikke jeg ville klart det feks). Alt i alt er jeg enig i at det er en utrolig bra serie, men som de andre sier burde programlederen klart å holde seg mer "profesjonell" (om det er riktig ord å bruke).