Både virknings- og halveringstid er i hvert fall hinsides lang, uansett hvordan man snur og vender på det. Jeg har en forkjærlighet for benzodiazepiner, men holder meg (stort sett) langt unna klonazepam-svineriet.

Noen uker tilbake i tid satt jeg hos en kompis og testet diverse indie-spill til X-box series X. I sedvanlig stil fikk vi etter kort stund lyst på litt godsaker. Han fant frem noen bokser øl og et brett med Rivotril (Galenika) 2 mg. Jeg har vært innspist på Rivotril tidligere, og var i utgangspunktet skeptisk til å ta dem, men viljestyrken tapte dessverre kampen mot ruslysten.

Jeg fikk i meg et mellom 6 og 8 mg i løpet av kvelden. Formen var for så vidt fin der og da. Vi satt og skravlet som "to trøtte typer". Stemningen var god, uten at det var noen euforisk, skjellsettende rusopplevelse å skrive hjem om. Følte meg først og fremst sløv og fri for bekymringer.

Problemet var imidlertid de 2-3 påfølgende dagene. Både venner og familie kommenterte at jeg så slapp ut og snakket rart/slepent. I tillegg husker jeg bare bruddstykker fra den første påfølgende dagen. Jeg var på jobb og tok meg sammen etter beste evne, men husker lite. Jeg følte meg på ingen måte beruset, men snakket heldigvis med en venninne før jeg dro på jobb, som gjorde meg oppmerksom på at jeg virket sløv og fraværende.

Jeg kan lett spise 6 til 10 mg Xanax på en kveld, uten at noen merker det på meg dagen etter.

For meg er det ubegripelig at det fremdeles er etterspørsel etter Rivotril, all den tid skadepotensialet og de forferdelige abstinensene begynner å bli veldig godt dokumentert.

Man skal definitivt ha respekt for benzo generelt, men klonazepam er i en helt egen liga