Jeg vil egentlig igjen bare påstå at folk reagerer annerledes enn man har forestilt seg, fordi det ikke går an å forestille seg hvordan vi kommer til å reagere i en gitt situasjon.

Men det er mulig å bestemme seg for (og øve på) hvordan man skal reagere i forskjellige scenarier. Og jeg tror at alle reaksjoner er riktige, bare man ikke påfører andre mennesker enn Judasene i sengen noe vondt (som man ville gjort for eksempel ved å drepe dem. Barn, søsken mor far venner etc har ikke vært utro mot deg, så det er vel ikke helt på plass med en overreaksjon som drap. Sjalusi er for øverig drapsmotiv nr 1 mange steder).

I noen situasjoner er ikke utroskap feil heller. Noen ganger er det til og med nødvendig for å redde et forhold. Det er ikke i alle kulturer man ser like skrått på utroskap som vi normenn gjør. I Frankrike kan hustru og elskerinne stå snøftende og hikstende bak sorte skjerf ved siden av hverandre i begravelsen til en mann.

Personlig velger jeg å håpe på at jeg klarer å leve et helt liv uten å måtte være illojal og svikte følelsene til den jeg elsker.

[COLOR=Gray]Selvfølgelig brølte jeg og truet begge ut på planken med sabelen min
[/COLOR]