Det er interessant å mate tankene med dette, jeg leste et sted for lenge siden (ingen kilde desverre) at i en liten utkantby i africa er det mye lettere å komme seg etter en psykose enn om man bor i en større by med flere ukjente mennesker rundt seg.

Jeg føler storby psykosen er ille og kanskje enda værre om du allerede syntes samfunnet er mindre bra, med det mener jeg at stor by samfunnet fokuserer på kapitalismen og reklame, de to tingene her er helt sentralt i systemet vårt og over alt, men denne kunstige drivkraften føles også kvalmende, selvmotsigende for sosial velferd og mindre bra til å imøtekomme sosiale forandringer i fremtiden.

Storby samfunnet mangler sammarbeidet og kameratismen du kan finne på landsbygda eller i mindre sammensveisede samfunn hvor mennesker hjelper hverandre, denne kraften føles spesielt stor når du er syk.

I dag opplever du et enormt press i fra samfunnet, venner og familie til å være suksessfull og engasjert i ditt arbeid, pengejaget føles til tider som et falskt gode. Jeg kan hverken spise penger eller varme meg med penger, samtidig jobber jeg hver dag for å få mer. Hver dag jeg tjener penger synker kursen på kronen som følge av inflasjon, dette har jeg ingenting med, kan heller ikke påvirke det og det er en destruktiv kraft som brukes mot meg i arbeidslivet. Som følge av dette har de fleste bedrifter lønnsforhandlinger hvert år for å kompansere for årets inflasjon. Dette er en stressfaktor.

Når jeg kommer hjem fra mitt arbeid og skal betale regninger ankommer jeg en ny stressfaktor, se pengene gli ut av lommeboken. Fordeler ut hva jeg har og kjøper drivstoff, sigaretter og mat for resten. Går jeg tom for penger før neste lønning har jeg enda en stress faktor, jeg trenger mer penger.

Økonomisk slaveri er når slaven er nødt til å kjøpe sitt eget hus og holde seg selv med mat og fritids aktiviteter av egen lomme, når dette prinsippet gikk opp for meg fikk jeg et mer kynisk blikk på samfunnet. jeg sier ikke at alle er slavedrivere, men de fleste av oss er klar over at mange lider for at få skal ha det veldig greit. Dette er et falskt mål og har ingenting med sosial velferd å gjøre i det hele tatt, for meg er det kvalmende på et grunnleggende nivå.

Det jeg mener er at vi har det greit i Norge, noen har jobb og andre har ikke, vi har et bedre sosialt apparat for å hjelpe mennesker i nød enn mange andre land, dette er kun på grunn av god økonomisk energi gevinst og noen andre faktorer.

Noe som faller bort ifra det dagligdagse er at alle mennesker er nødt til å hjelpe hverandre, selv om det føles nok ikke slik for de fleste av oss. Dagens samfunn er en kunstig tilværelse om du omgir deg med materialistiske goder og neglisjerer venner og familie. Underholdnings industrien tar veldig godt vare på interessen for å se levende bilder, malte bilder, 3d bilder, lyd og annet. Jeg mener heller ikke at det er en dårlig måte å underholdes på, men du kan ikke omgi deg med underholdning og et overfladisk syn på omgivelsene, for du teller like mye som meg.

Alle stressfaktorene i ditt og mitt liv er med på å gjøre det slik at underholdningsdelen er verdsatt over alt annet av måljakt på fritiden. Mange jeg kjenner brenner for å ikke tenke arbeid når de komer hjem fra jobb, og hvem kan beskylde de for at det er galt? Jeg skjønner godt at folk blir syke av dette samfunnet, for det er ikke riktig klokt.

TVen vil gjerne at du skal lese VG, ta deg en kanelbolle, nyt en kaffe fra 7-11, spis drit på macdonalds og støtt barn i kenya, gi til de fattige og kjøp deg en iphone 5 og ta deg en chartertur til Mallorca, drikk deg dritings i helgene og dytt ansiktet fult av sjokolade fra freia, kjøp dette produktet så ser du så fet ut, kjøp denne bilen som er parallell med personligheten din. 5 tips for å tilfredstille partneren din, er budissmen noe for deg?

Fokuser på omgivelsene dine i stedenfor, hjelp familien din, kast TVen på søpla, drit i VG og dagbladet, kjøp deg en fiskestang og ta med ungene dine ut etter jobb, nyt regnværet og spis råvarer. Materialistiske goder kan aldri gjøre deg tilfredstilt. Det du blir oppriktig glad av er å se et kjent ansikt du har god kjemi med, sol lys, mat og ha noe til felles med et annet menneske.