Ja det er seriøst vanskelig, og psykotisk har han vært flere ganger uten å ville innrømme det selv. Det som er verst for meg, ja det er egoistisk, er personen han er blitt. Han gikk fra å være den jeg elsket for mannen han ga meg, til den fyren jeg nesten vil hate for at han tok han fra meg. Personlighetstrekkene denne rusen fører med seg er noe av det styggeste jeg noen gang har sett, så håpet om at vedkommende skulle gå tilbake til den personen han en gang var er jeg over for lenge siden.

Håper derimot for hans egen del, og min egoistiske del at han klarer det men jeg er sikker på at han enten blir tatt eller så dør han. Ting har eskalert noe jævlig de siste to årene, fysiske og verbale angrep, historier om hvordan han har voldtatt meg når jeg sover og det styggeste utsagnene jeg noen gang har hørt. Denne personen er blitt så usikker og tragisk at han hele tiden går i verbale angrep mot meg og alle andre, og han klikker jo når jeg sier at jeg skal dra og gjør det han kan for å vri situasjonen til at jeg gjør noe som er ubegripelig forferdelig mot han nå som jeg setter grensene; men i vår siste samtale så var jeg veldig konkret, kanskje også litt kvass. - Du får faen ikke fortelle meg at jeg gjør noe mot deg når du har lovt meg å slutte 100 ganger uten å leve opp til løgnene du forteller meg, så takk deg selv. Han har til og med gått så langt som å insinuere at jeg er ansvarlig for at han må ruse seg hver dag.

Da snakker vi om det eneste mennesket som vet om det her problemet, som har backa han opp og som har trygla han i full gråt om å ikke ødelegge seg selv. Mannen er 40, utdannet og i full jobb men han er så simpel at han raser fra seg noen av dummeste frasene jeg noen gang har fått trommehinnene mine utsatt for.

Dere skjønner kanskje hvorfor jeg lærte meg å gå ut av rommet før jeg reagerer.