View Single Post
Sitat av Hardtliv2013bwoi Vis innlegg
Akkurat som en oppsummering av nazismen til en forestilling om at nasjonal sosialisme er best, representerer en naivisering av nazismens ideologi, kan man heller ikke redusere den moderne politiske forestillingen om demokrati til "at samfunnet fungerer best når det styres av folket selv". Ikke bare ligger det implisitt dogmatiske postulater bak denne feilaktige (dog retorisk elegante og effektive formuleringen), som forestillingen om et "folk", noe som selvsagt er abstrakt pølsevev på lik linje med nazismens raseteorier, men den unnlater også å nevne hele det strukturelle apparatet krevd og standardisert for å drive "demokratiet".
Vis hele sitatet...
"Nazisme" innebærer nazismens raseteorier. "Demokrati" er et begrep som i utgangspunktet kun refererer til at den gruppen mennesker som er underlagt demokratiet også sitter direkte eller indirekte med makten – selv om en vanlig oppfatning er at ting som ytringsfrihet må finne sted for at dette skal oppnås. Og det var ideologier jeg ramset opp og omtalte – ikke enkelttilfeller av (eller, for den saks skyld, tendenser til) dogmatikk hos personer som befinner seg i en praktisk implementasjon av en styreform. Det er fullt mulig å tenke seg et ("moderne") demokrati som ikke hviler uløselig på irrasjonell og dogmatisk aksept av utrolige påstander. Derfor mener jeg det ikke bør inkluderes i en oppramsing av ideologier som i ekstremt stor grad preges av irrasjonell dogmatikk. La meg repetere og utdype hva jeg faktisk har påstått, så vi forhåpentligvis slipper flere misforståelser og digresjoner.

Kalba etterspurte en definisjon av religion som han eller hun mente burde være på plass før man begynner å kritisere religion. Å definere religion presist på en måte som er meningsfull og begrenset, og samtidig gjør alle til lags, er svært vanskelig. Derfor forklarte jeg i stedet hva mange av oss mener er problemet med religion. Og problemet med religion, slik det i all hovedsak er og har vært utbredt, er irrasjonell dogmatikk. Irrasjonell dogmatikk er tilstede i en eller annen grad i ethvert samfunn, men man må være meget fjern for å ikke anerkjenne at dette eksisterer i forskjellig grad i forskjellige samfunn og forskjellige ideologier.

Og når en ideologi, som de store verdensreligionene (eller for eksempel, som tidligere nevnt, nazismen), fundamentalt baserer seg på blind og urokkelig aksept av de mest hårreisende, tullete og usannsynlige påstander om hva som er tilfelle og ikke, og hvordan universet fungerer og ikke, med til tider de forferdeligste konsekvenser, så har man et alvorlig problem. Om man heter Adolf Hitler og mener at alle jøder er undermennesker som ikke fortjener annet enn å bli torturert, mishandlet og gasset i hjel i konsentrasjonsleirer, eller om man heter Thomas Aquinas og mener alle kjettere må brennes levende i all offentlighet spiller ikke veldig stor rolle.