Har ingen av problemene, faktisk så har jeg ingen kroniske sykdommer, hverken mentalt eller fysisk som er til hindring for å gå ned i vekt.
Men jeg prøver å si at det verden er så uendelig mer kompleks enn at man bare kan bestemme seg for noe.
Klart, for min del var det sånn, og for mange er det sånn. Men jeg var arbeidsledig i den tiden og hadde tid og siden vært heldig og forblitt sånn på tross av mindre tid satt av til det.


Det jeg prøver å si er at det er håpløst å si at det "bare er å ta seg sammen". Da hadde ikke problemet eksistert, vil faktisk gå så langt som å si at det er samfunnet som er problemet i veldig høy andel av problemet og ikke individet.

Du har tråder som dette, hvor folk fordømmer aksept av at noen er større enn andre. Da er de jo bare late og feite.

I tillegg er det knallhardt trykk fra media på begge sider, reklamer for feit mat, missvisende mcdonaldsreklamer for salater med nok dressing til å svømme i.
Og denne fastfooden er jo DESIGNET fra grunnen opp for å være avhengighetsdannende og kjører belønnningssentrene i hjernen.

Hva tyr du til når du har det jævlig fordi du blir dømt? Noe som får deg til æ føle deg bedre? Rusmidler som alkohol (fetende) eller fet mat?

Alternativet er å bryte loven og gå for narkotika. Da sier det seg sjøl at de fleste velger mat på kortsiktig basis.

Så å forenkle det sånn som du gjør, gjør det bare vanskeligere for de som står i det.

Til slutt, slutt å bli så defansiv, er ikke sånn at jeg var frekk med mindre du føler at jeg kanskje TRAFF litt med den siste kommentaren.