Jeg har nå liten tvil om at det finnes en bedre religion enn Buddhismen. Men like fult har jeg mine innvendinger. Men først vil jeg si at disse innvendingene egentlig er verdiløse, for det jeg ønsker er nok ikke mulig. Uansett hvor fri en religion måtte være, selv noe så simpelt som en veileder, så har den alltid et onde. Den setter rammer for ens virkelighetsforståelse. Selv om Buddha oppfordrer til å tenke selv, å nå målet selv, så er det ytterst få som faktisk gjør dette. Isåfall ville de ikke vært buddhister, for de ville på veien brukt egne uttrykk for å forstå det de oppdager, og de ville ganske sikkert oppfattet enkelte ting annerledes enn Siddartha. For å tenke og forstå helt selv så kan de ikke se på seg selv som buddhister, for da er de tilbake innenfor rammen. De må være Skyister, Gulunderstrekitser, Somniumister, osv.

Man kan jo spørre seg hvor viktig det egentlig er at vi utvikler oss et samfunn hvor menneskene tenker fritt uten rammer? Det ser jo ikke ut til at Buddhismen skader noen, og rammene er veldige åpne, den skulle da være et ypperlig endemål? Men hvorfor stoppe der? Om man kan oppnå den samme tankegangen, og kanskje en bedre en ved at hver og en lærer seg å skape sin egen "religion" som stadig er i forandring, hvorfor ikke streve etter det?

At man som du sier kan ha et litt selektivt syn på Buddhismen, det ser jeg ingen ting galt med. Man kan plukke ut f.eks meditasjon, eller ta nytte av filosofien(med et kritisk syn selvfølgelig), og finne seg nye perspektiver. Men slik jeg ser det burde også dette skje med måtehold. Det er fort gjort å sette seg i samme fella ved å adoptere andres perspektiver. Om man gjør de til sine egne, så sitter man fast. Om man tar nytte av de som fremmede tanker, nyter de som noe som ikke er en selv, da er man like fri. Plukker man ut tanker og praksis fra buddhismen på denne måten så er jo det bare flott. Mer snop i bollen det

Det har du helt rett i, jeg skulle heller sett verden flokke seg som sauer etter Buddha enn Jesus og Muhammed, om bare for dette ene.