@Somnium

Jeg har nå satt meg litt inn i buddhismen og karma, og tror jeg forstår overflaten av hva det går ut på. Først må man forstå hva reinkarnasjon er. Samsara. Det er seks forskjellige "områder" man kan bli gjenfødt i, alt ettersom hvor mye god karma man har samlet opp. Som en gud (deva), en halvgud (asura), menneske, dyr, ånd/spøkelse, og naraka (som betyr at man blir gjennfødt i et slags helvete). Forståelig nok så er det beste resultat man kan få en gjenfødelse som gud. Når man blir gjenfødt som gud så har man en masse god karma oppsamlet fra tidligere liv. Etterhvert som tiden går og man lever gudelivet så blir man "lat", man slakker av, blir for komfortabel i sin rolle som gud. Dette fører igjen til at man mister karma, eller samler opp dårlig karma kan man vel si, og til slutt blir kastet tilbake inn i samsara igjen. Livssyklusen. Akkurat som om man blir gjenfødt i i en lavere kategori så strever man mer etter å nå toppen og samler opp god karma. Karma samles ikke bare igjennom hele livet, men igjennom all "eksistens". Man kan se på vår kropp som en midlertidig mellomstasjon. Det eneste vi tar med oss videre er sjelen og en sekk med karma. Denne sekken følger oss så lenge vi er i samsara. I denne sekken "putter" vi igjennom hele livet god og dårlig karma. Handlinger med gode intensjoner, ikke nødvendigvis gode utfall, men gode intensjoner samler god karma. Det er to måter å gjøre dette på. Det er den alminnelige veien som alle går på. Det er å leve et alminnelig liv å gjøre gode gjerninger når man best kan. Den andre veien er å gjøre store ting, streve og ofre seg for å gjøre godt. Da samler man opp enda mer god karma og sjansene for at man blir gjenfødt i en høyere tilstand øker. Viktig å merke seg er at uansett hvor mye god karma man samler opp, så vil man etterhvert samle opp like mye dårlig karma.

Så hva er da målet om det guddommelige ikke er det endelige mål? Nirvana. Når man når nirvana så tar man steget ut av samsara og syklusen. Man samler ikke lenger karma, man er fullkommen. Nirvana når man igjennom nøytral handling. Man gir slipp på jordlige lyster og begjær å trekker seg vekk fra handling. På denne måten samler man ikke karma. Man nærmer seg isteden et null punkt. Nøytral karma. Om man lever hele livet sitt som en munk og gjør sitt beste for ikke å gjøre noe, så er det ikke dermed sagt man når nirvana. Kanskje må man leve ti liv som nøytral munk før sekken er helt tom for både god og dårlig karma. Om du skriver jeg gjør på en tavle så beskriver du oss vanlige mennesker. Om du pusser ut gjør så det bare står jeg så beskriver du et menneske på vei til nirvana.

Fin filosofi, men har det noen rot i virkeligheten? Selvfølgelig kan ingen bevise at de i sitt tidligere liv var en maur, fordi det eneste vi tar med oss er en usynlig sekk med karma. Så det blir jo litt vanskelig å bevise at denne læren er feil. Like vanskelig som det er å bevise at gud ikke eksisterer i en eller annen åndelig dimensjon vi ikke kan nå med vitenskap.

Her vil jeg låne en annen manns ord. Har du hørt om at bevis byrden ligger på den som kommer med påstanden? Russels Teapot? Så når du kan komme med bevis for at jeg kanskje blir en Deva eller Naraka i mitt neste liv så skal jeg revurdere om buddhisme er pisspreik eller ikke. Denne læren låter ihvertfall enn så lenge ikke troverdig nok for meg.


Men er det karma? Jeg ser på situasjonen, jeg ser at det er en eksamen som jeg må gjøre det bra på og jeg øver, dermed får jeg sannsynligvis en god karakter. Fikk jeg en god karakter fordi jeg hadde god karma? Er det karma som gir meg en god karakter, eller er det mitt engasjement? Selvfølgelig får alle handlinger sine konsekvenser, men gode handlinger får ikke nødvendigvis gode utfall og dårlige handlinger får ikke nødvendigvis dårlige utfall. Jeg kan fortsatt drite meg ut og gjøre det dårlig på eksamen. Jeg kan selvfølgelig se helhetelig på det. Jeg lærte jo mye mens jeg øvde, selv om jeg fikk en dårlig karakter og dette kan kanskje vise seg nyttig siden i livet. Men er det noen grunn til å legge æren på karma, og ikke på mitt eget engasjement? Og er det umulig at denne kunnskapen som følge av mitt engasjement og "gode karma" senere ikke kan få meg voldtatt?

Jeg brukte et eksempel gitt tidligere i tråden. Og jeg vil gjenta meg selv fra svaret over: gode handlinger gir ikke nødvendigvis gode utfall, selv over lengere tid og vice versa. Jeg benekter ikke ringvirkninger, men jeg sier det er firkanta å dele dette opp i gode og dårlige handlinger som sår gode og dårlige resultater. Det kan like gjerne være motsatt.

Jeg er ikke dum. Jeg hevder ikke at jeg har overblikk og innsikt i alt jeg gjør. Men personlig mener jeg det er bedre å analysere situasjonen og hvilke frukter den kan bære, enn å sette sin lit på at om man gjør godt, så får man det godt. Det er ingen nødvendig sammenheng mellom de to. Det er ikke som på film at bad-guys alltid får en kule i panna eller havner i fengsel, og at good-guys alltid ender opp med drømmedama og alle penga. Som jeg ser Chikara skriver under meg her, bare det å definere hva som er godt og ondt er en umulighet i seg selv. Da handler jeg heller utifra hva jeg best forstår gir gode resultater, enn å stole blindt på noe annet.