Det jeg ikke helt klarer å plassere med det eldgamle buddhistiske karma-konseptet er dette med hva som defineres som "bra" og "ikke bra". Disse er meneskeskapte begreper og kan kun defineres av hver enkelt person, da etikk kan variere fra kultur til kultur og person til person. Hitler mente jo han gjorde noe bra for meneskeheten, mens andre var sterkt uenige..

Men om du tar en titt på naturen og dyreriket så er alt der en evig krigmark, (survival of the fittest), -et kaos satt i system, der selve overlevelseskonseptet går ut på å drepe, men selv ikke bli drept. Dette er livets regler, og derfor får jeg ikke til å passe inn dette med en gudommelig kraft som styres av meneskelig moral og samvittighet..

Og hvordan skal f.eks en flue klare å samle seg opp god karma sånn han en dag kan stige opp rangen og bli et meneske? Unngå å være plagsom et helt liv / døgn?