Prøv å identifiser hvilken faktor det er som gjør at det blir kleint. Kan tenke meg at du er såpass ung at kommunikasjon ikke er der du stiller sterkest, enda. Ikke ta det ille opp, det er veldig naturlig at øyeblikk innenfor effektiv kommunikasjon blir som du kaller det, kleint, i ung alder. Igjen, prøv å gjør deg kjent med hva det er som gjør det 'kleint' i de øyeblikkene du tenker på.

Enten ved at du analyserer de øyeblikkene, ordene og hva det er som gjør at du føler det som du føler. Eller så kan du ta tyren ved hornene å kaste deg ut i enda en klein opplevelse for å følge med på hvordan det utspiller seg mens du er i øyeblikket. Hva, hvordan og hvorfor? Trening er, som i alle andre erfaringer en gjør seg, nøkkelen til 'suksess'.

Husk at ingen ble født med all verdens kunnskap, erfaring eller styrker. Det er noe som kommer med erfaringer, ikke nødvendigvis med alderen. Idioter blir eldre de også, enkelte av oss tar det saktere enn resten gjør. Noen bruker til og med hele livet sitt på å finne ut essensielle ting som for andre blir veldig 'åpenbart'. Du har dine styrker du også, det er bare det at man tar sine styrker for gitt fordi en selv er vant til å inneha og praktisere sine styrker fra en dag-til-dag basis.

Trening er nøkkelen, observasjon er den andre nøkkelen og låsen er de mentale sperrene som oppstår, som for eksempel at det blir 'klein' stemning. Med fare som å høres ut som en mamma-fjashøne så er kleinhet en subjektiv opplevelse, for de du snakker med så kan det være at de opplever det som en fyr som møter dem som en forsiktig fyr med empati, nysgjerrighet og vennlighet. For deg kan det være kleinhet. Ingenting er galt, så lenge du ikke angriper folk, prøv deg frem.