Sorry for langt innlegg!

En gang for en del år siden, var sikkert 10-11 år gammel, fant jeg og en kompis en svær dør inn i et fjell midt i skogen. Selve grotta var sikkert 15 meter høy (dritsvær) og formet som en tunell, med ei dør i. Vi klatret over gjerdet som omringet inngangen, brøt opp en del av døra og kom oss inn. Lommelyktene vi hadde lyste ikke akkurat veldig godt opp, så vi så tilnærmet ingen ting. Jeg husker at det var en slags summelyd og drypping fra taket der inne, og det luktet innestengt og kaldt.
Vi kom tilbake mange ganger den sommeren og gikk lengre og lengre inn for hver gang. Helt i enden (tipper 2-300 meter) Var det en slags rød panserdør. Lignet slike man ser neddi bunkere på TV. Vi hørte en during på andre siden, og kunne kjenne vibreringen i bakken. Plutselig smalt det som bare faen etterfulgt av et hevetes leven fra den enden vi kom ifra. Jeg er sikker på at hjertet mitt stoppet da!
Det var en pall med sementsekker eller noe som sto rett innenfor den store døra som raste.
Fy faen vi ble redde! Har ikke vært der siden, og aner fremdeles ikke hva tunellen var/er til...

En annen historie er fra litt nyere tid. Var 15 eller 16 på tidspunktet. (Regnes vel fortsatt som barn da? )
Det hele startet en dag da vi samlet oss en gjeng på fire stykker pluss meg, og skulle ut å drikke. En kompis hadde funnet ut at onkelen hans ikke var hjemme, og at vi derfor skulle bruke hans hus å holde helvete i. Idiotisk nok virket dette som en knallide, så vi tok med oss nok drikke til å sjenke en hær og trasket bortover. Vi kom rund klokken ti. Huset er bydt i en bakke, så inngangsdøra er i andreetasjen, men alikevel i første hvis dere skjønner.
Døra var låst, så vi klatret opp på altanen på andre siden og kom oss inn altandøra. Dette var på vinterstid her oppe i nord, så vi dro jo selvfølgelig inn et lass med snø... Vi drakk oss rimelig fulle og fant ut at det var en god ide å flytte rundt på inventaret hans. Sofaen endte av en eller annen merksnodig grunn opp på kjøkkenet der den ble brukt til å sitte i å røyke under kjøkkenvifta. Kjøkkenvifta ble ikke skrudd på engang, så det stinket tobakk i hele huset.
Det skumleste med dette var at naboen sto i viduet sitt å stirret mot huset vi var i hele tiden. Men det tenkte vi jo ikke noe særlig på. Etter en stund hadde ting roet seg, og en kompis hadde sovnet, en satt på badet og spydde, ei lå å pratet i telefon med kjæresten å grein, og hun siste som var igjen i tilnærmet oppegående form kom bort til meg. Vi satt å pratet en stund da hun begynnte å oppføre seg annerledes. Hun ble klengete og hvisket til meg om vi skulle utforske førsteetasjen. Engstelig som jeg var der jeg satt og holdt vakt, fant jeg ut (som den kåtpeisen jeg er) at det var en lysende ide. Vi fant et gjesterom i førsteetasjen som vi satte oss i. Vi pratet litt før hun plutselig kyssa meg. Det var en litt klein stillhet før vi begynnte å kline.
Faen... Dette begynner å ble mer en erotisk novelle enn en skummel historie, menmen...
Der satt vi altså, hun uten bukse og kun BH, og jeg med buksa på anklene. Jeg med fingerne lengst oppi hurlumhei og hun med et solid grep rundt kølla mi. (porno, sorry!)
Plutselig smalt døra opp, og der sto en høy, kraftig kar i 40-årene og så på oss med kokende sinne i øynene. "Dere venter her." knurret han etter han hadde stirret på oss i noen sekunder (som forøvrig føltes ut som en time) før han stormet opp igjen. "Dette her må være onkelen til kompisen min" komkluderte jeg med siden han lignet enormt på faren hans. Jeg kastet klærne hennes på henne og tok på meg mine fortere enn når jeg har forsovet meg og må løpe til bussen!
Jeg hørte høylytt kjefting og klynkende stemmer fra andreetasjen.
Vi hoppet ut av vinduet, og jeg gav henne beskjed om å møte meg utenfor butikken om et kvarter. Jeg snek meg rundt huset mellom snøskavlene og husveggen. Der satt de tre andre i sofaen som var tilbake i stua. Jeg kakket forsiktig på ruta og de viftet meg vekk. De to som han store skumle karen ikke var onkel til fikk jeg til å komme sammen med meg når jeg åpnet ytterdøra. Akkurat når de fikk på seg skoene kom han opp igjen! Vi løp som bare faen!
Han siste som satt igjen nektet å sladre på oss, så vi fikk ikke noe straff for det, men han derimot. Stakkars fyr sier jeg bare.
Det var helt syk flaks at det gikk som det gikk, ellers ville vi nok fått svinebank.
Pulsen skyter til værs når jeg tenker på det den dag i dag.