Nei, jeg synes altså ikke at det er greit å bare ta seg til rette uten motpartens samtykke. Jeg vet det er en del redpill/PUA/Manosphere/incel/neckbeards/etc. som har et slikt kvinnesyn og synes det der er en rimelig innfallsvinkel, men jeg regner ikke meg selv blandt denslags avskum. Det er derfor jeg nokså eksplisitt tar avstand nettopp fra det.

Derfor stusser jeg litt over valget av stråmann. Det er greit nok at du lager et parodisk vrengebilde for å latterliggjøre en motpart; det er det mange som gjør her inne. Men du kunne jo funnet noe som parodierte meningene mine, og ikke antitesen deres. Slik det nå står skrevet skulle en nesten tro du gikk til angrep på feil person.

Dill.

For det første. Selve handlingen "knivstikking i arm" kan gå over nær sagt hele det strafferettslige spekteret avhengig av situasjonen. Var du uvøren og fekta rundt med en bajonett i fylla, og traff noen i armen ved et uhell? Forsvarte du deg mot noen som prøvde å ta livet av deg? Eller gjorde kanskje du ditt ypperste for å kverke en uskyldig person, men ble overmannet før du rakk å volde mer skade enn et kutt i armen? Var skaden et lite risp, eller måtte det som var igjen av den amputeres? Det er opplagt ikke det samme. Voldtekt har i ekstreme tilfeller en øvre strafferamme på 21 år, men den nedre strafferammen er nokså mild, så også der har du hele spekteret.
For det andre: Hvor er statistikken din egentlig hentet fra?
For det tredje: Hvordan i alle dager kan du hevde at voldsofre ikke får psykiske belastninger? Eller at det ikke er en krenkelse mot retten til å bestemme over egen kropp? Dersom du skjærer meg i armen med en kniv, så skjer det meget mot min vilje! Jeg kan selvsagt fint se for meg en voldtekt som ville være verre enn et knivstikk i armen. Men på den annen side, måtte jeg velge mellon å få armen amputert med en sløv brødkniv, eller å la en fremmed tafse meg på nøttene, så hadde jeg gladelig valgt sistnevnte - selv om det også er et seksuelt overgrep jeg helst skulle vært foruten. Påstanden din mangler alle rammer, og kan derfor ikke vurderes opp mot konkret rettspraksis eller forskning. Den er således totalt innholdsløs.

Så var det dette med tekstforståelse igjen, da... Se på hva jeg skrev tidligere:
og like faens fordømt så svarer du altså med å implisere at jeg anser utroskap som uproblematisk. Hvordan er det mulig?

Jeg har aldri sagt at tillitsbrudd - og utroskap er et tillitsbrudd - er uproblematisk. Jeg har derimot sagt at ikke alle reaksjoner er å betrakte som rimelige eller proporsjonale responser. Sånn som hacking, vold og drap, som enkelte stadig tar til orde for. Denslags handlinger er etter mitt syn verre enn utroskap. Du må selvsagt gjerne være uenig i dette. Men ikke påstå at jeg sier noe er uproblematisk når det jeg gjør er å nyansere et sort/hvitt-bilde malt av deg og dine likesinnede. Det jeg forøvrig innledningsvis kalte uproblematisk (og senere nyanserte litt) var bilder funnet ved å grave rundt på en felles datamaskin. Det er ikke helt det samme som utroskap, er det vel? Generelt er det nokså tåpelig å benytte slike feilrepresentasjon i en skriftlig debatt, for det er fryktelig lett å avklare hva som har blitt skrevet.

Så til det mer interessante, det med selvmord. Anekdotene dine er selvsagt ikke verdt en dritt, så denne statistikken du trekker ut av toern vedrørende selvmordsraten er saken uvedkommende. Likevel vil jeg påpeke at du trenger ikke å lete lenger enn dommen mot Julio Kopseng for å finne gode eksempler på det. Hvis du er interessert i å utvide ditt eget syn, selvsagt.

Jeg synes også at det er interessant at du konsekvent gjør et nummer ut av kjønn her. Du vinkler det utelukkende som menn mot kvinner, til tross for at alt du skriver like gjerne kunne gått den andre veien - du vet, at kvinner tar livet av seg fordi mannen er utro og alt det der. Hvorfor formulerer du deg slik? Det ville være veldig lett å formulere det overstående på en kjønnsnøytral måte, og siden kjønn er en relevant del av diskusjonen ville det være hensiktsmessig å gjøre det for å unngå forvirring. Så derfor spør jeg: Er det bevisst, eller var det bare dårlig ordlegging fra din side?
Men siden vi er inne på det - hva synes egentlig du om utro menn? Og det juridiske, siden du lefler med det også uten å si noe håndfast - mener du at utroskap burde kunne ha rettslige konsekvenser? I så fall hvilke, og hvorfor?

Det er egentlig ikke særlig givende å skulle hale dine standpunkt ut av deg på denne måten. Kan du ikke bare åpent flagge dine meninger? Jeg skjønner at det sikkert er fristende å teste vannet før du hopper uti, men du har såpass mange støttespillere i denne diskusjonen at du ikke trenger å være bekymret for å bli stående alene.