View Single Post
Anonym bruker
""
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av SteadyEddie Vis innlegg
Trist å høre om problemene dine, men jeg har samtidig hørt om mange som har kommet seg helt fint av også en del tyngre disposisjoner og tilstander.

Tror ingen her dømmer deg for noe, hvis det var så enkelt som at man kunne si "Ja, nå skjønner jeg alt, jeg er tørrlagt i morgen, takk for gode råd", ville vi neppe hatt samfunnsproblemer!

Jeg tror det beste du kan gjøre, hvor uspennende det enn høres ut, er å la helsetilbudet og din egen fornuft (som du åpenbart har mye av) får styre løpet. Det er klart det blir en fight for deg, men tenk så mye mestring og glede du vil oppleve når du har fått bedre kontroll!

At du har psykoserisiko betyr jo også at rus og særlig alko vil være bensin på et allerede farlig bål. Hvis alternativet til å få hjelp er at du ender dine dager som drapsmann på ei sliten celle, plaget av samvittighet og anger til du dør, burde det være lett å se hva du behøver å gjøre.

Verden og virkeligheten ER større enn det du opplever i rusen! Du er i den fordi du tror det er det eneste trygge stedet, men når du er 100% åpen om deg selv mot apparatet som kan hjelpe deg, vil de vise deg andre og bedre "steder".
Vis hele sitatet...
Takk for gode ord, kamerat!
Nå er jeg litt i legens hender, men det er jeg selv som må føle på om det virkelig gir resultater for meg, og handle utifra det. Jeg et forberedt på å kanskje måtte leve et liv uten alkohol dersom jeg nå ikke får kontroll over problemet. Jeg vil jo styre mitt eget liv!

Jeg sitter jo litt og grubler disse dagene, og tenkte på forhold til alkohol tidligere; Det ble en gang for et par år siden en politisak mellom meg og en ex. Der var exen min i avhør, og jeg bet meg spesielt merke i noe hun sa; ****** var verdens snilleste fyr, omsorgsfull og gavmild. Men han var også til tider ubehagelig å være med, for han drakk hver dag, og var ofte full.
Den tiden fnøys jeg jo bare av det. Men i ettertid blir jeg litt klokere. Hun sa jo at jeg hadde et problem. Men, jeg jobbet turnus 4-4, og drakk jo kun når jeg var hjemme! På jobb var jeg jo edru, så e problem var det jo ikke for meg. Også tenker jeg enda lenger bak; fra 2011-2016 jobbet jeg i denne turnusen. Og jeg husker KUN alle de fete festene, pils med kompiser, 4-5 byturer i uka osv. Jeg har nok hatt en problem lengre enn jeg var klar over. Jeg har telt, og fra 1.januar 2017 og frem til i dag har jeg hatt 3 edru fredager og 0 edru lørdager... Fest hele helga, fra fredag ettermiddag til søndag ettermiddag, hver eneste helg.. Men så ikke det som et problem, jeg likte jo bare å feste... ååå, så mye klokere jeg blir her jeg nå sitter og grubler. Skjemmes over hvor dum jeg har vært.

Det med psykose gjør jeg nå det nest beste jeg kan gjøre for å unngå. Størst var faren da jeg satt og smugdrakk alene. For da hadde hverken jeg eller noen andre kontroll. Ble litt bedre når jeg kunne være åpen, og venner og familie kunne titte innom og heller slå av en prat for å distrahere meg litt. Når vi har reist på pub i helgene siste ukene har jeg vært veldig opptatt av å instruere vennene mine. Å følge med meg hele kvelden, passe på så ingen blir stående å fyre meg opp, for sier de riktige nøkkelord, svartner det helt. Og jeg vet nøyaktig hvilke ord det er. Og dersom jeg begynner å bli mistenksom på andre gjester uten grunn, litt paranoid; få meg unna og prat med meg. Overbevis meg om at det er ikke sant at de kiker stygt på meg, eller er ute etter å ta meg. Går ikke det, få meg ut av lokalene og hjem. Det vil jeg selv også, for jeg kjenner meg selv og vet når og hvordan det begynner. Jeg har også klare, fysiske tegn på når jeg føler sterkt sinne eller sterkt ubehag. Dette er tegn som er umulig å ikke legge merke til. Og dersom jeg blir helt vrang, få meg ut og vekk, lås dørene og ring politiet. Jeg hater snuten, men det får faktisk være deres ansvar da.

Foreløpig er det vennene mine som har mast for å få meg med på arrangementer, og da har jeg vært helt klar på det ansvaret de da får! Og det har fungert veldig bra, jeg har selv gitt tydelig beskjed når jeg kjenner det kommer, og ber da om å få med meg en venn litt unna for å godsnakke litt med meg. Det er fordelen med at jeg har vært gjennom så mye, at jeg kjenner meg selv veldig godt, og vet hva som skal til. Men likevel jævlig kjipt å ikke kunne stole på meg selv :/ vil bare påpeke at dette kun er et problem nå i de tunge tidene jeg opplever, ikke hverdagskost!!! Har kun hatt 1 rusutløst psykose, de andre har vært «vanlige.»

Men, de tablettene... Tok jo 1 sammen med noen pils i går. Hadde planer om å dusje og pakke til en tur jeg skal på i dag, også legge meg. Dette var rundt midnatt. Det gikk ikke sånn, ble sittende våken, jeg! Det tok meg 10 timer å komme meg i dusjen, og 14 timer å få pakket den baggen. Jeg har vært helt vimsete og sløv, nervøs og bare rar i hodet i hele dag! Låste dører, og tror jeg hører lyder. Men veldig pratsom, men langsom, og jeg mister ordene. Noen som vet noe om dette? Venter på at min far skal plukke meg opp snart, og jeg har ringt stakkaren 3 ganger for å forsikre meg om at han gir beskjed i god tid før han kommer, for jeg er livredd, rett og slett angst for å bli tatt på senga! Føler jeg må forberede meg lenge før han kommer. Helt merkelig. Litt paranoia har jeg hatt før, og jeg er av natur alltid opptatt og oppmerksom på hva som foregår rundt meg. Lyskastere med bevegelsessensor og kamera rundt hele eiendommen, hehe. Men aldri vært så nervøs som jeg er nå. Har jeg vært for åpen med folk? Er det fordi jeg føler meg så sårbar, har jo aldri vært det ovenfor folk før...?

Nå er jeg veldig personlig, og faren for å bli gjenkjent er stor! Men føler det er viktig å legge frem mest mulig for å få korrekte svar. Håper at om noen kjenner meg igjen; vær så snill, send meg en melding på facebook og hør etter, fremfor å vise tråden til alle vennene dine og le av meg.

Vil også bare beklage de lange innleggene, det er ikke sikkert det er sammenheng i alt, og er nok mye dårlige ordvalg som gjør det langt og kjedlig. Men jeg er i pussig form i dag, og sliter veldig med å få frem ordene, både muntlig og skriftlig. Bruker unormalt lang tid på disse tekstene, jeg har jo gjennom hele oppveksten vært best i klassen på å skrive og uttrykke meg, alltid hatt 5 og 6 i norsk, brukt kun en times tid på alle tentamener o.l, men likevel toppkarakterer! Men, i dag sliter jeg ekstremt med det. Rart.