View Single Post
Sitat av Berre_ein_fyr Vis innlegg
Hei! Lurte på om det var noen som er glad i Ibsen her inne? I så fall lurte jeg på hva dere ser på som Ibsen sine mest samfunnskritiske verker? En Folkefiende kjenner jeg godt til selv, og jeg vil egentlig lese noe lignende, som kommenterer og kritiserer det norske samfunnet. Noen som har peiling?
Vis hele sitatet...
Et dukkehjem trekkes jo alltid frem av lærerne fordi det
a) var hans mest kontroversielle stykke da det kom ut fordi feminisme, og
b) det er veldig politisk korrekt å trekke det frem nå også fordi feminisme.
Så hvis læreren din liker feminisme bør du skrive litt om dette stykket.

Det sagt, så synes jeg personlig at det er nokså oppskrytt. Ikke er det det beste stykket han skrev så jenvt over, og til forskjell fra de mer prinsippielle og filosofiske, så har tiden gått i fra det. Idéen om at en kvinne kan spise makroner bak sin manns rygg, skille seg og smelle med dører er rett og slett ikke like spennende lenger. Kjemperelevant hvis man skal se på hva Ibsen var for sin samtid og hvilken betydning han har hatt, men som samfunnskritikk som fortsatt står ved lag? Meh. Meeeeh.

Min desidert største favoritt fra Ibsen er Brand og Peer Gynt lest sammen. DIsse stykkene er på mange måter den samme historien, men hovedpersonen har motsatt fortegn - Brand er en monoman fanatiker, Peer Gynt har ingen kjerne overhode. Det går til helvete med dem begge. Særlig hvis man ser på verseformen og metrikken i denne, så blir dette en interessant studie! Men, disse stykkene er vel mer eksistensielle enn samfunnskritiske. På den annen side settes de to karikaturene inn i ellers normale samfunn, og de får dermed frem hvilket problemer man møter som absolutt avviker fra de normene. Så jeg vil ikke ignorere de fullstendig. Siden du nevner En Folkefiende vil jeg legge til at Dr. Stockmann tidvis minner meg om Brand. Men det er kanskje bare meg. OBS: Skal du lese Peer Gynt og Brand sammen, så les Peer Gynt først, så diktet "Paa Vidderne" og Brand til slutt. Jeg synes i alle fall det gir en fin overgang.

Ibsens mest samfunnskritiske verk, sånn på den måten norsklærere liker å spørre, er imo de som kom fra slutten av hans forfatterskap, da han bikket over fra å være på sitt mest naturalistiske til å bli mer symbolistisk. Gengangere, Hedda Gabler, Bygmester Solness... De er litt mer subtile enn En Folkefiende. Vilanden føyer seg også pent inn i den rekka, et annet verk jeg vil trekke frem som en absolutt favoritt. Lille Eyolf fikk jeg aldri helt taket på.