En ting som jeg lærte en gang for ca. 17 år siden, det er å sette seg ned og gråte. Jeg vet, at det virker snålt, men prøv. Gjerne kom med en testrapport her etterpå.

Ellers så kan kognitiv terapi sikker være fint mot en del angstlidelser. Men noen ganger er det dritt i fra barndom, som er hovedårsaken. Da er psykodynamisk terapi kanskje den beste løsningen. Det er heller ikke sikkert, at du klarer å sette fingeren på noe i barndommen selv. Den innsikten kommer gjerne etter en del graving i fortiden. En del av denne gravingen kan gjøre skikkelig vondt, men tilværelsen blir bedre etterpå. Tro meg!