Dette var veldig interessant!
Sitat av
aluminiumfluorid
Så til det nye, jeg så i dag. YouTube-kanalen "
Periodic Videos"
la ut en snutt i dag om grunnstoffet Th (thorium). Virker kanskje ikke så spennende i første omgang, men i et universitet i USA, så har dem begynt å ultrarense rester av produksjonen radioaktivt brensel, så det er helt rent. Dem posjonerer dette ut i ørsmå doser (mener det var 1 ng altså 0,000000001 g). Disse radioaktive atomene kobles da på molekyler, som hefter seg på eller absorberes av kreftceller. Her vil de radioaktive atomene spaltes, og frigjøre energi. Ikke bare det, men flere av spaltingsproduktene er også radioaktive. Poenget er, at dette er egentlig en strålingsterapi, som så og si bare berører svulsten, og ikke noe annet. Altså det er ikke en massiv strålingsdose utenfra. Vevet rundt denne svulsten blir altså ikke slik skadet, slik som dagens stråleterapi.
Dette med å markere molekyler som
utelukkende binder seg på de aktuelle (kreft)cellene med radioisotoper er forøvrig noe som burde kunne brukes til diagnostiserig også. Kan du hekte fast en thorium-isotop der kan du antakelig også få til det samme med en egnet PET-nuklide. Per i dag benytter man hovedsaklig glukose som bæremolekyl der en OH-gruppe er erstatta med fluor-18. Siden kreftceller jevnt over har ulik metabolisme fra vanlige celler omkring gir PET/CT og PET/MRI gode og detaljerte 3D-bilder av kroppen der kreftcellene skiller seg ut. Men glukose er ikke veldig spesifikt, sånn i den store sammenhengen. Et molekyl som binder seg enda mer målretta vil imidlertidig gjøre det enda lettere å finne selv små metastaser, man kan skille bedre mellom ulike krefttyper
og man kan antakelig bruke mindre kontrastmiddel. Sistnevnte er kanskje ikke noe stort problem siden de færreste ser innsida av en PET-skanner regelmessig, men alle ting som reduserer mengden radioaktivitet man stapper i pasienten må betraktes som et gode. Spennende, spennende!