Jeg ser på meditasjon som en trening i å roe ned og akseptere situasjonen. Man får fort et annet forhold til egne tanker. De bobler liksom bare opp av seg selv, men fullstendig oppslukt av dem virker de som det eneste riktige. Det er veldig vanskelig (synes jeg) å få fri fra egne tanker uten en eller annen form for input. Meditasjon blir isåfall for meg en veldig rolig, sunn (og gratis) input. Høres kanskje teit ut, men det er godt å kjenne på at bare det å være i live - i seg selv er en god ting. Forsåvidt rein tortur å sette igang med meditasjon; er liksom da man oppdager hvor mye rør som foergår tankemessig, uten "distractions". En blir liksom motarbeida av seg selv.

Alt jeg har sagt her kan forresten diskuteres og motbevises.