Jeg ser at Susa får frem det samme som jeg prøver å forklare.
Det finnes alternativer til abort for de som av en eller annen grunn ikke kan se for seg at de klarer å ta seg av et barn.
I Norge brukes det store summer på par som er ufrivillig barnløse, prøverørsbefruktning, sæddonorer.mm.
Hva om gravide fikk hjelp og støtte til å bære fram barnet for så å adoptere det bort? De barnløse får et barn, og vi har en abort mindre.
Jeg ser at dette kanskje er en liten avsporing, men tenker at dette er viktig.
Nå har jeg delt så mye om meg selv i ulike tråder, så det gjør ikke så mye å fortelle dere at jeg selv er adoptert. Da min mor ble gravid med me hadde vi ikke selvbestemt abort her i landet. Familien ville ikke vite av henne før hun hadde kvittet seg med ungen. Løsningen ble å bære meg fra, føde meg for så å "gi" meg bort rett etter fødselen. I noen måneder var jeg på barnehjem før jeg fikk min familie. Dette har vært helt uproblematisk for meg i barndom og oppvekst. Mine foreldre var i den situasjonen jeg startet med, ufrivillig barnløse. Hadde dette vært i dag ville min mor ganske sikkert valgt abort.
Klem fra Betty