Et åtte måneder gammelt foster er levedyktig og vil måtte drepes, så abort i åttende måned er ikke aktuelt. I følge loven kan man ta abort frem til fosteret er levedyktig. I praksis kan man abortere et foster på 22 uker og sette inn store ressurser på å redde et prematurt barn i uke 23. Noe som kompliserer saken er at vi klarer å redde stadig yngre fostre og at prognosene for at de får et godt liv uten store skader blir stadig bedre. Kanskje dette en gang vil tvinge oss til å skyve grensen for abort nedover, det er jo store etiske problemer knyttet til dette, og når man opplever at aborterte fostere lever i så mye som en time etter inngrepet er det en tung jobb for leger og jordmødre også.

Når det gjelder selve temaet for tråden er jeg helt enig i at kvinnens rett til å bestemme over egen kropp trumfer alt annet. Det betyr ikke at jeg synes det er helt uproblematisk rent personlig. Jeg synes det er merkelig å abortere ett av to fostre, det må jeg innrømme, og jeg tror også mange har følelser knyttet til dette med tvillinger som er kjente for å ha en spesiell kontakt seg imellom og at man frarøver den som er igjen noe ved en slik abort. Men likevel finnes det ikke noe alternativ til fri abort slik jeg ser det.