Medisinsk abort blir vanskelig jo større fosteret er, kirurgisk abort kan utføres lenger ute i svangerskapet. Når fosteret er 8 måneder må moren føde det for å få det ut, alternativet er keisersnitt.
Skal jeg sette dette enda mer på spissen enn Bearass?
Vi vet at foster med downsyndron blir abortert sammen med foster som har andre mer eller mindre alvorlige sykdommer.
Hva om det viser seg at toåringen din er autist, har utviklet diabetes, kreft, er blind og døv og så videre. Dette er sykdommer en ikke finner på ultralyd, eller ved fostervannsprøve. Dette barnet vil kreve mye mer av foreldrene enn det perfekte barnet de forventet, og kanskje denne toåringen var det gjenværende fosteret etter en slik reduksjon.
Hvor går grensen, er det ved fødselen?
Leger og sykepleiere står i et etisk dilemma når de på den ene fødestuen forsøker å redde et barn født i uke 24, mens de utfører en senabort i fødestuen ved siden av. Et barn født i 8.måned er oftest levedyktig. Hvor mange av oss som diskuterer her er født for tidlig?
Jeg prøver bare å sette ting litt i perspektiv her.
Klem fra Betty