Siden tråden likevel døde ut..

Vitenskapelig realisme er en ontologi som forsøker å forklare vitenskapens suksess, og den postulerer ontologisk objektivitet. Den vitenskapelige metode forholder seg ikke til ontologi, men er eksplisitt avhengig av muligheten til skille rett fra galt i form av hvilke hypoteser som er og ikke er i overensstemmelse med resultater av empiriske undersøkelser. Det er en forutsetning at hypoteser kan være gale, gjennom blant annet Poppers falsifikasjonsprinsipp, ved at de gjør prediksjoner som ikke stemmer med eksperimentelle observasjoner. Hvis du har en hypotese om at et terningkast alltid gir verdien seks, hvor omstendighetene som definerer det å gi verdien seks er presist og grundig definert, så vil man raskt se at du tar feil. Det vil da være tilfelle, objektivt sett, at hypotesen ikke er korrekt, i betydning at den predikerer galt i henhold til eksperimentets observerte resultater. For all del, for alt vitenskapen bryr seg kan det godt eksistere flere forskjellige og korrekte beskrivelser av virkeligheten, men det kan også eksistere gale beskrivelser.

I tilfelle vi opererer med forskjellige definisjoner, la meg presisere at jeg snakker om epistemologisk objektivitet i henhold til blant annet Searles beskrivelser: Det som er epistemisk objektivt er prinsipielt evaluerbart gjennom et forstått bakgrunnskriterie. Hva som er lengst vekk av månen og Mars kan ha et slik kriterie, som for eksempel antall meter fra sentrum av jordkloden. Gitt kriteriet er det enten sant eller usant, uavhengig av hva andre synes, om Mars er lenger vekk enn månen. Mens hva som er vakrest av en regnbue og en solnedgang har ikke noe slik bakgrunnskriterie, og er følgelig epistemisk subjektivt – hva som er sant her avhenger av hvem du spør.

Og hva som er "brukbart" defineres selvsagt av hvor godt det stemmer med eksperimentelle observasjoner, og du er like langt. Grunnen til at Galileos teori om at legemers tyngdeakselerasjon er uavhengig av deres masse er "mer brukbar" enn Aristoteles' teori om det motsatte, er fordi førstnevnte stemmer med observasjonene av møysommelig kontrollerte eksperimenter, og sistnevnte ikke. En vitenskapelig hypotese om at du kan bruke to papplater og vifte med armene for å lette fra bakken og fly til månen, mens alle vi andre står måpende og beundrende igjen, er "lite brukbar" fordi den er gal.