Sitat av
Provo
Det dreier seg om at hvis man utelukker både ontologisk og epistemologisk objektivitet, så finnes det ingen riktige svar om noenting. Svaret på om det finnes drager vil da ikke være mulig å hverken avgjøre eller behandle vitenskapelig, fordi det ikke finnes noe vitenskapelig svar på det. Vitenskap bryr seg i utgangspunktet ikke om ontologi, men forutsetter epistemologisk objektivitet – altså at det finnes objektivt riktige og gale svar på spørsmål om hvorvidt lysets hastighet er konstant, om Newton's tredje lov er gyldig og raketter dermed kan få fraspark i vakuum, om griser kan fly, etc. I motsatt fall vil svarene være av en ren subjektiv karakter, og hvorvidt lysets hastighet er konstant, og konsekvensene av dette, vil være like mye opp til hver enkelt som hvilket Munch-maleri som er penest av Skrik og Pikene på bryggen. Man kan ikke avgjøre hvilket av disse Munch-maleriene som er penest med vitenskap (kun objektive vinklinger av spørsmålet, som hvilket bilde flest synes er penest), fordi vitenskap er et verktøy for å behandle objektiv, etterprøvbar informasjon. Det er hovedsakelig derfor anekdoter ikke har vitenskapelig verdi som bevis – de grunnleggende vitenskapelige prinsipper medfører at man kan ta feil av hva som ligger til grunn for egne subjektive erfaringer og dermed trekke objektivt gale konklusjoner.
Vitenskapelig realisme forutsetter kanhende epistemologisk objektivitet – men
vitenskapen er ikke avhengig av en slik filosofisk forutsetning. Hverken teoretisk eller praktisk. Man kan helt fint eksperimentere og finne ut av hvorvidt griser kan fly eller ikke uten å måtte innta det standpunkt at vitenskapelige teorier utgjør eller beskriver objektiv kunnskap om verden.
Altså: det at man f.eks avviser at vitenskapelig virksomhet er i stand til å produsere en slik kunnskap om verden, betyr
ikke at man likestiller astronomi og astrologi. Å gi slipp på den vitenskapelige realismen betyr ikke at man ender i et subjektivistisk anarki: man kan f.eks anse at vitenskapelige beskrivelser og teorier er
instrumenter som gjør oss i stand til å forutsi observerbare fenomener, eller instrumenter som gjør at vi kan systematisere observasjon.
Grunnen til at anekdoter har lav vitenskapelig verdi, er – utfra ovennevte instrumentelle forståelse – ikke nødvendigvis fordi subjektive erfaringer åpner for feilvurdering utfra objektive mål – men fordi anekdotiske bevis er begrensede og derfor i fare for å være utroverdige på bakgrunn av at de ikke er representative, på bakgrunn av at anekdoter kan være selektive på et utall måter, etc – og derfor har de som oftest begrenset instrumentell verdi.
Poenget er at verken praktisk eller teoretisk vitenskap er avhengig av vitenskapelig realisme, samt at det finnes andre alternativer til epistemologisk objektivisme enn total subjektivisme - alternativer som ikke på noen måte umuliggjør vitenskapelig virksomhet.