Mye av ett av innleggene mine ble brukt på å prøve å forklare hvorfor svaret er "omtrent, ja". Det er ganske unødvendig å prøve å omformulere det som en stråmannbefengt punchline, men hvis man først skal tenke på det som en, så er den likevel nær blink.

Sjokk: ja, hvis du er hvit i et miljø der hvite er majoriteten, så er det relativt usannsynlig at du har blitt alvorlig diskriminert imot på bakgrunn av hudfarge. Er ikke det faktisk temmelig innlysende? Eventuelt hvorfor ikke?

Empati med en ukjent situasjon er ikke en selvfølge. Det ser man på reaksjonene SJA har fått, og også all synsingen i denne saken. Det har blitt forklart grundig hvorfor man ikke nødvendigvis automatisk innser alle sakens nyanser uten å dele noe tilsvarende livsgrunnlag. Likevel går folk temmelig langt i å forsvare noe ingen andre gidder å prøve på - fordi det altså ikke er mulig å forsvare.

Er noe av dette uklart resonnement, synes du?